Pustetester: Diagnostikk via utåndet luft – fra alkohol til magesår

Pustetester (breath tests) analyserer flyktige stoffer i utåndet luft for å diagnostisere sykdommer – raskt, ikke-invasivt og ofte på 5–15 minutter. Over 1000 kjemiske forbindelser er identifisert i menneskepusten siden Linnus Paulings banebrytende arbeid på 1970-tallet.

Vanlige pustetester og hva de avdekker

1. Promillemåler (Breathalyzer)

Måler alkohol i utåndet luft → beregner blodalkoholkoncentrasjon. Brukes av politi (fyllekjøring) og finnes til hjemmebruk.

2. Utåndet nitrogenoksid (FeNO)

Måler type-2 luftveisinflammasjon. Forhøyet ved astma, eosinofil bronkitt, allergisk rinitt. Hjelper diagnostikk og overvåkning av astmabehandling.

3. Hydrogen-pustetest (og metan)

Etter inntak av testsubstrat (laktose, fruktose, glukose, laktulose) måles H₂/CH₄ i pust. Avdekker:

• Laktose-/fruktoseintoleranse (malabsorpsjon).
• SIBO (små tarm overvekst) – tidlig H₂-topp.
• Orocekal overgangstid.

4. Urease-pustetest (¹³C- eller ¹⁴C-urea)

Pasient drikker mærket urea. *H. pylori* i magen bryter det ned → mærket CO₂ i pust. Gyldig, enkel test for *H. pylori*-infeksjon (magesår, gastritt, målnrisiko). Halv million nye magekrefttilfeller årlig knyttet til *H. pylori*.

Fordeler og begrensninger

• Ikke-invasivt, småbarnvennlig, raskt svar.
• Krav: faste pasient, standardisert prosedyre, kalibrert utstyr.
• Feilpositive/negative kan skje (antibiotika/PPI påvirker *H. pylori*-test; kosthold påvirker H₂-test).

Hippokrates la merke til pust/luktesammenheng med sykdom – i dag er det etablert diagnostisk verktøy i gastroenterologi, lungemedisin, infeksjonsmedisin og trafikkmedisin.