Canavans sykdom: Arvelig leukodystrofi med alvorlig nevrologisk forløp

Canavans sykdom er en sjelden, autosomalt resessiv, nevrodegenerativ lidelse som tilhører gruppen leukodystrofier. Den forårsakes av mutasjoner i ASPA-genet (kromosom 17p13.2), som koder for enzymet aspartoacylase. Mangelen på dette enzymet fører til akkumulering av N-acetylaspartat (NAA) i hjernen, som skader myelin (den isolerende hylsen om nervenervere) og hindrer normal myelinisering under utvikling.

Epidemiologi og arv

• Hyppigst hos askenasiske jøder: bærerfrekvens ~1:40–58 (sykmig 1:6400–13000).
• Ogsø forekommer hos saudiarabere og andre grupper.
• Autosomal resessiv: begge foreldre bærere → 25 % risiko for sykt barn, 50 % bærer, 25 % frisk.
• Prenatal diagnostikk mulig: enzymanalyse (amniocytter/koriovillus) eller genetisk testing (kjønn kjenner mutasjoner).

Klinisk forløp

• Neonatal/infantil form (mest vanlig): Normal fødsel, deretter hypotoni, makrosefali (stort hode), utviklingsforsinkelse debut 3–6 mnd. Progresjon: spastisitet, epilepsi, blindhet, svarevansker, optisk atrofi. Død ofte før 10 år (respiratorisk svikt).
• Juvenil / voksens form (sjelden): Mildere, langsommere progresjon, talelidelser, ataksi.

Diagnostikk

• Forhøyet NAA i urin (GC-MS) – patognomonisk, sensitivt, ikke-invasivt.
• MR-hjerne: diffus hvitematterødem, spongiøst utseende, forhøyet NAA på MR-spektroskopi.
• Enzymaktivitet (aspartoacylase) i hudfibroblaster / leukocyter.
• Genetisk testing: ASPA-sekvensering (to vanlige mutasjoner hos askenasiske jøder: E285A, Y231X dekkjer ~98 %).

Behandling – støttende og eksperimentell

• Symptomatisk: Antiepileptika, fysioterapi, ergoterapi, taleterapi, ernæring (sonde/PEG ved svelgevansker), spastisitetbehandling (baclofen, botulinumtoxin).
• Stamcelleterapi: Transplantasjon av nevrale stamceller / oligodendrocyt-foregjengere – viser myelinreparasjon i dyremodeller, tidlige fasestudier pågår.
• Geneterapi (AAV-vektorer): Leverer fungerende ASPA-gen til sentralnervesystemet. Fase I/II-studier viser sikkerhet og tegn til biokemisk/klinisk forbedring (NAA-reduksjon, motorisk fremgang).
• Acetat-supplemenisering: Teoretisk substratforenkling – usikkert klinisk nytte.

Genetisk rådgiving og screening

Anbefales for par med askenasisk bakgrunn (og andre risikogrupper) før graviditet. Carrier screening paneler inkluderer ofte ASPA. Tidlig diagnose gir mulighet for informert reproduktivt valg (PGD, prenatal diagnostikk) og tidlig intervensjon ved fremtidige terapier.

Forskningen skred raskt – håp om sykdomsmodifiserende behandling i nær fremtid.