Fosterplacenta: struktur, funksjon og betydning

Placentaen er et livsviktig organ som danner seg fra fosterets ytre celler (trofoblast) og mors livmorslimhinn (decidua basalis). Den kobler mor og foster via navlestreng og utveksler gasser, næringsstoffer, avfall og hormoner.

Struktur

• Fosterdel (chorion frondosum): villihår med fosterblodkar.
• Morsdel (decidua basalis): livmorslimhinn med mors blodkar (spiralartærer).
• Intervillusrom: mors blod bader villihåret (maternal blodlake).
• Navlestreng: to artærer, en vene (Whartons gele).
• Fostervannsekken: amnion/khorion, amnionvæske (beskyttelse, temperaturregulering, bevegelse).

Funksjoner

• Respirasjon: O₂ fra mor → foster, CO₂ retur.
• Ernæring: glukose, amino-syrer, fettsyrer, vitaminer, mineraler.
• Avfall: urea, kreatinin → mors nyre.
• Endokrin: hCG, progesterone, østrogen, lactogen (placental) – opprettholder graviditet, forbereder bryster, modifiserer mors metabolisme.
• Immunologisk: skjermer foster (expresser HLA-G, neurokinin B) mot mors immunavvisning. Overfører IgG-antistoffer (passiv immunitet).

Etter fødsel

Placentaen fødes 10–30 min etter barn (etterfødselsperioden). Vekter ~500 g, diameter ~22 cm. Undersøkes for fullstendighet, anomali (infarkt, infeksjon). Kulturell betydning: begravelse, inntak (placentofagi), stamcellehenting (blod fra navlestreng/placenta).