Tinnitus (øreres): Årsaker, undersøkelse og håndtering

Tinnitus er opplevelse av lyd (ringing, hiss, summer, pulserende) uten ekstern lydkilde. Det påvirker 10–15 % av voksne, økende med alder. Det er et symptom, ikke en diagnose, og kan være akutt eller kronisk (≥6 mnd).

Hovedårsaksgrupper

• Høreskade (sensorineural) – mest vanlig:
  • Støyeksponering (jobb, musikk, jakt/våpen) → skade på ytre hårkuller i koklea.
  • Presbyacusis (aldersrelatert høretap) – tap av hårkuller og nevrotransmitter (glysin/GABA) → hypereksitabilitet i høresenter.
  • Ototoxiske medikamenter: Aminoglykosider, cytostatika (cisplatin), loop-diuretika (furosemid i høy dose), salicylater (aspirin høy dose), kinidin. Ofte reversibelt ved avsetting.
• Konduktive årsaker (ørekanal/middeløre): Ørevoksprop, otitt media, otosklerose (stapesfiksasjon), myringosklerose. Ofte behandelbart.
• Vaskulære/pulserende tinnitus: Aterosklerose, höyt blodtrykk, AV-malformasjon, glomustumor, karotisstenose, dehiscent superior semicircular canal. Synkronisert med hjerte slag.
• Muskuloskelettale/kraniomandibulære: TMD (temporomandibulær dysfunksjon), nekskader, myofascial spenning – somatisk modulering av tinnitus (endres ved kjeve-/hodebevegelse).
• Nevrologiske/andre: Vestibulær schwannom (acustikusneurinom) – *alltid utelukkes ved ensidig tinnitus*, multippel sklerose, hode-/hjerneskade, depresjon/angst (forverrer opplevelse via limbisk system).

Undersøkelsesprogram

1. Anamnese: Ensidig/dobbelt? Konstant/pulserende? Påvirkning av hørebeskyttelse, stress, kaffe, alkohol, medisiner? Horisontal/vertikal lokalisering?
2. Otoskopi, tuninggaffeltest (Weber/Rinne).
3. Audiometri (toneterskel, taletest, tympanometri, stapediusrefleks).
4. Ved mistanke om nevrologisk/structurel årsak: MR hjernen med kontrast (fokus CPA-hjørne, IAC).
5. Blodprøver: TSH, B12, jernstatus, lipid, glukose, autoimmunt panel ved mistanke.
6. Tinnitus-matching (frekvens, intensitet, maskingnivå) – audiologisk kartlegging.
7. Spørreskjemaer: THI (Tinnitus Handicap Inventory), HQ (Hyperacusis Questionnaire) for å vurdere påvirkning.

Behandling og håndtering (ingen universell kur)

• Behandle identificerbar årsak: Fjern voksprop, behandle otitt, juster ototoxiske medikamenter, behandle hypertensjon/TMD.
• Høreapparat: Ved høretap – øker omgivelseslyd, reduserer kontrast til tinnitus, stimulerer høresenter (nevroplastisitet).
• Lydterapi (sound enrichment): Hvit støy, naturlyd, musikk – unngå total stillhet. Maskere, habituering.
• Kognitiv atferdsterapi (CBT) spesifikk for tinnitus: Gullstandard for reduksjon av lidelse. Endre negative tankemønstre, redusere overvåking, håndtering av stress/søvn.
• Tinnitus Retraining Therapy (TRT): Kombinasjon av rådgiving + lydgeneratorer (lavt nivå) for å fremme habituasjon.
• Medikamenter: Ingen godkjent spesifikk medisin. Antidepressiva (SSRI/SNRI) ved komorbid depresjon/angst. Benzodiazepiner (klonazepam) kort tid ved alvorlig søvnforstyrrelse/angst – avhengighetsrisiko.
• Livsstil: Reduser koffein/alkohol/nikotin, jevn søvn, stressmestring, unngå støyoverbelastning (bruke hørevern).

Viktig: Tinnitus er sjeldent tegn på alvorlig sykdom, men bør alltid utredes ved ensidig, pulserende, eller vedfølgende nevrologiske symptomer. Mestring er mulig – hjernen lærer å "filtrere bort" signalet over tid (habituasjon).