Desmoidtumor: Godartet men lokalt agresiv vevsvulst
En desmoidtumor (aggressivt fibromatose) er en sjelden, godartet svulst som *ikke* metastaserer (spredes til andre organer), men som vokser inn i og ødelegger omkringliggende vev – muskeler, nerver, blodårer og organer. Den oppstår ofte i bindevev (sener, leddbånd) i armer, ben, overkropp, hals eller hode, typisk hos personer 15–60 år.
Årsaker og risikofaktorer
Eksakt årsak er ukjent, men det finnes en sterk sammenheng med familiær adenomatøs polyposis (FAP) – en arvelig tilstand med mange tykktarmsvulster og høyt risiko for tykkarmskreft. Ca. 10–15% av desmoidpasienter har FAP. Trauma/kirurgi kan utløse vekst hos predisponerte.
Symptomer
Avhenger av plassering og størrelse: synlig/følebar klump, smerte, hevelse, tarmplager, muskelsmerter, halt. I bukkaviteten kan den gi ubeskjrivelige symptom lenge.
Diagnostikk
- Biopsi: Vevprøve for mikroskopisk bekreftelse. Små tumører kan fjernes under biopsi.
- Bildeundersøkelser: Ultralyd, CT eller MRI for å kartlegge utbredelse og forhold til vitale strukturer.
Behandling – ofte en kombinasjon
Desmoidtumører har høy recidivrate etter kirurgi alene. Behandlingsvalg avhenger av plassering, symptomer og vekstfart:
- Kirurgi: Førstevalg hvis fullstendig fjerning er mulig uten stor funksjonstall. Ofte vanskelig pga. invaderende vekst.
- Kjemoterapi: Ved inoperable tumører eller recidiv. Mål: stoppe vekst/kremp.
- Stråleterapi: Alternativ eller supplement til kirurgi/kjemo.
- Hormonterapi (antiøstrogen/tamoxifen): Østrogen stimulerer vekst; blokkering kan hjelpe.
- NSAID (antiinflammatoriska): Lindrer smerte, kan i noen tilfeller redusere tumørstørrelse.
- Observasjon («watch and wait»): Ved små, asymptomatiske tumører – de kan stagnerere eller regredere spontant.
Multidisiplinært team (onkolog, kirurg, radiolog) er avgjørende for optimal behandlingsplan.
Tidligere:Lavt testosteron hos menn: Årsaker fra alder til sykdom
Neste:Pupillavstand (PD): Viktig måling for riktig brillepassform
