Tumorklassifisering: Godartede vs. ondartede, gradering og moderne systemer

Hva er en svulst (tumor)?

En unormal, ukontrollert celledeling som danner vevvekst uten fysiologisk funksjon. Klassifiseringssystemer hjelper leger med å identifisere, diagnostisere og behandle.

Første skille: Godartet vs. Ondartet

Egenskap	Godartet	Ondart (kreft)
Vekst	Langsom, ekspansiv	Rask, infiltrativ
Avgrensing	Kapslet, velavgrenset	Invasiv, infiltrerer omgivelser
Metastaser	Nei	Ja (blod/lymfe → nye organer)
Recidiv	Sjelden etter full fjerning	Vanlig
Celleatypi	Minimal	Markert (pleomorfi, mitoser)

Godartede kan likevel være farlige pga. størrelse/plassering (hjerne, luftveier) eller malignt potensiale (tarmpolypper).

Gradering (WHO-system for malignitet)

• Grad I: Lavt malign, langsom vekst, normale celler (f.eks. pilocytært astrocytom)
• Grad II: Lavt malign, litt atypi, kan recidivere (f.eks. diffus astrocytom)
• Grad III: Anaplastisk, aktivt voksende, invasiv (f.eks. anaplastisk astrocytom)
• Grad IV: Høygradig malign, veldig rask, nekrose, mikrovasculær proliferasjon (f.eks. glioblastom)

Moderne klassifisering: Fra mikroskopi til molekylær biologi

Tidligere: utseende i mikroskop / opprinnelsesvev. I dag: molekylære markører, generuttrykk, mutasjonsprofiler. Samme tumortype kan ha flere navn; ulike tumorer kan dele navn. Viktig å kjenne hvilket system patologen brukte.

Eksempler på organspesifikke systemer

• Hjernesvulster: WHO 2021 (CNS5) – integrerer histologi + molekylære markører (IDH, 1p/19q, TERT, H3K27M, EGFR)
• Eggstokksvulster: Basert på celleopprinnelse: epiteliale (ytre overflate), germinelle (eggceller), stromale (hormonproduserende) – hver med godart/ondart undergrupper

Klinisk betydning

Klassifisering bestemmer: prognose, behandlingsvalg (kirurgi, stråle, cytostatika, målrettet terapi, immunterapi), oppfølging og kliniske studier.