Speiltesten: Måler selvbevissthet hos dyr og barn

Speiltesten (mirror self-recognition test) brukes siden 1970-tallet for å vurdere om et dyr eller barn har grunnleggende selvbevissthet. En fargemarkering plasseres på kroppen (usynlig uten speil). Ved speilet: undersøker individet merket (peker, vasker) → tolkes som gjenkjenning av egen refleksjon. Reagerer den aggresivt/fryktfullt → ingen selvbevissthet.

Historikk og funn

• Darwin testet orangutanger (1800-tallet).
• Lenge trodd at bare store aper (skimpanser, orangutanger, gorillaer) bestod.
• Senere: delfiner, spekkhoggere, elefanter, ekster (kråkefamilien) bestod.
• 2008: Første bevis for at skjærer (havørred?) bestod – utfordret hypotesen om at neocortex er forutsetning.

Barn

Menneskelige barn består typisk fra 18–24 mnd. Men studier viser kulturell bias: barn i Kenya/Fiji kan mislykkes opp til 6 år – speiltesten er ikke kulturfri.

Begrensninger

Testen forutsetter visuell orientering og motivasjon for å undersøke merke. Elefanter/gorillaer består ofte; hunder/griser mislykkes kanskje pga. manglende interesse, ikke manglende selvbevissthet.