Downs syndrom: Risikofaktorer, screening og diagnostikk

Downs syndrom (trisomi 21) er den hyppigste kromosomavviket (1 per 700–1000 levendefødte). Tre kopier av kromosom 21 gir karakteristiske trekk, intellektuell funksjonsnedsettelse og økt risiko for medisinske komplikasjoner.

Hovedrisikofaktorer

• Modersalder: Hovedfaktor. Risiko øker eksponentielt fra ~35 år.
  • 25 år: 1:1250
  • 35 år: 1:350
  • 40 år: 1:100
  • 45 år: 1:30
• Tidligere barn med trisomi 21: Rekurrense ~1 % (eller mors alderstidligere risiko, den som er høyest).
• Forelder med translokasjon (Robertson-sk translocation 14;21 eller 21;21): Risiko 10–15 % (mor), 3 % (far) for 14;21; 100 % for 21;21.
• Familiehistorie: Søsken med Downs → økt risiko (lav grad med mindre forelder er bærer).

Ingen miljøfaktorer (kosthold, stråling, medisiner, stress) er bevist å øke risiko for nondisjunction.

Screening i graviditet (Norge: kombinasjonstest uke 11–13+6)

• Kombinasjonstest (første trimester): Nacketykkelse (NT) ultralyd + PAPP-A + fritt β-hCG (blod) + modersalder → risikotall (f.eks. 1:200).
• NIPT (NICC / NIPT): Fostert DNA i mors blod (cffDNA). Sensitivitet > 99 % for T21, spesifisitet > 99,9 %. Ikke diagnostisk – positiv NIPT krever bekreftelse (AC/CVS).
• Andre trimester screening (kvartett-test): AFP, uE3, hCG, inhibin A (mindre brukt i Norge).

Diagnostiske tester (invasive)

• Korionvillosprøvetaking (CVS): Uke 11–14. Transabdominalt. Risiko tap ~0,2–0,5 %.
• Amniocentese (AC): Uke 15–18. Transabdominalt. Risiko tap ~0,1–0,3 %.
• Begge gir karyotype (full kromosomanalyse) eller QF-PCR (raske svar for T13,18,21, X/Y) + microarray (CNV).

Etter diagnose

Genetisk rådgivning, multidisciplinært team (pediatrik, kardiolog, endokrinolog, oftalmolog, audiolog, logoped, fysioterapeut). Tidlig intervensjon gir best mulig utvikling. Livskvalitet og levealder markert forbedret siste årti (gjennomsnitt > 60 år).