Sandhoffs sykdom: En sjelden, alvorlig lysosomalt lagringssykdom

Sandhoffs sykdom er en autosomal recessivt arvet lysosomalt lagringssykdom (GM2-gangliosidose type II) forårsaket av mutasjoner i *HEXB*-genet → mangel på β-hexosaminidase A *og* B → ackumulering av GM2-gangliosid (og andre substrater) i nevroner og viscerale organer. Ligner Tay-Sachs (HEXA-mangel, kun A), men bredere organsystemer rammet.

Tre kliniske former

1. Infantil (klassisk, ~60 %): Debut 3–6 mnd. Motorisk regresjon, startlereaksjon, kjerringpost (kjerne tegn), makrocefali, kramp, blindhet, spastisitet, demens. Død typisk 3–5 år.
2. Juvenil (senbarndom/ungdom): Debut 2–10 år. Ataxie, dysartri, motorisk regresjon, psykiatriske symptomer. Død ofte i 10–20-årsalderen.
3. Voksen (sen debut): Debut > 10 år (ofte 20–30). Spinale motornevronsykdomslignende (svakhet, atrofi, fascikulasjoner), spinocerebellær ataksi, psykiatri. Lengre overlevelse, variabel.

Diagnostikk

Enzymanalyse (lav β-hex A & B i leukocyter/fibroblast) → genetisk testing (*HEXB* mutasjoner). Prenataldiagnostikk (amniocentese/CVS) mulig ved kjent bærerstatus. Nye fødsels-screening paneler inkluderer GM2-gangliosidoser i enkelte land.

Behandling – i dag kun symptomatisk

• Antiepileptika (kramp).
• Ernæring: PEG-sonde ved svelgvansker/aspirasjonsrisiko.
• Fysioterapi, hjelpemidler, palliasjon.
• Eksperimentelt: Substratreduksjonsterapi (miglustat – blod-hjerne-barrierepenetrasjon), enzymersatting (udvikling), genteknologi (AAV-vektorer), stamcelletransplantasjon (HSCT – begrenset effekt på SNC). Kliniske studier pågår.

Arv og genetisk rådgivning

Autosomal recessivt. Bærefrekvens lav i generell befolkning, høyere i visse isolerte populasjoner (ikke kun jødiske som Tay-Sachs). To bærere → 25 % risiko sykt barn, 50 % bærer, 25 % frisk. Bærertest til partnere anbefales. Præimplantasjonsdiagnostikk (PGD) mulig ved IVF.