Sklerodermi og revmatoid artritt: Likheter, forskjeller og behandling

Begge er autoimmunsystemiske bindevevssykdommer med kronisk betennelse, men de har forskjellige hovedmanifestasjoner og organpåvirkning.

Sklerodermi (systemisk sklerose)

• Kjernefunksjon: Fibrose (bindevevsarr) av hud og indre organer + vaskulopati (Raynauds fenomen, blodkårskade)
• Typer: Løs (lokalisert, kun hud) vs. systemisk (diffus/limitert – CREST-syndrom)
• Organpåvirkning: Lunge (fibrose, pulmonell hypertensjon), tyktarm (dysmotilitet, reflux), nyre (sklerodermarenalkrise), hjerte.
• Hud: Stivning, sklerodaktyli (fingre), telangiektasier, kalcinose.

Revmatoid artritt (RA)

• Kjernefunksjon: Symmetrisk, erosiv leddbetennelse (synovitt) → leddødeleggelse, deformiteter.
• Ekstraartikulært: Reumatoidnodler, lunge (fibrose, pleuritt), øyne (skleritt, keratitt), vaskulitt, hjertesår, blod (Felty-syndrom).
• Autoantistoff: RF (reumatoid faktor), anti-CCP (spesifikt).

Overlapp og forskjeller

Behandling – paralleller og forskjeller

Felles: Immunmodulering, antiinflammatorisk, fysioterapi, livsstil.

Sklerodermi-spesifikt: Vaskulopati-behandling (kalciumantagonister, prostacycliner, ERA ved PAH), antifibrotika (mycophenolat, nintedanib ved lungefibrose), unngå beta-blokkere/kaliumkanalblokkere ved Raynauds.

RA-spesifikt: Tidlig DMARD (metotrexat), biologika (TNF-hæmmere, IL-6-hæmmere, JAK-hæmmere), kortikosteroider som bro.

Overlappssyndrom (sklerodermi + RA-lignende trekk) forekommer – krever individuell tilnærming.