Sammenhengen mellom diabetes og testosteron: Insulinresistens, hypogonadi og behandlingsimplikasjoner

Epidemiologisk kobling

Flere studier viser at menn med diabetes (både type 1 og type 2) har signifikant lavere testosteronnivåer enn menn uten diabetes. Tyngden av insulinresistens (HOMA-IR) korrelerer invers med testosteron. Mekanismen er sentral: insulinresistens → redusert hypofysær LH-sekreksjon → redusert testikulær testosteronproduksjon (sekundær hypogonadi). Overvekt forverrer bildet (adipose veve aromatisere testosteron → østrogen).

Kliniske konsekvenser av lavt testosteron hos diabetikere

• Erektil dysfunksjon (endotel dysfunksjon + neuropati + hypogonadi)
• Redusert libido, tretthet, depresjon
• Muskeltap, økt viszeralt fett, redusert bentetthet (osteoporose)
• Dårligere glykemisk kontroll (testosteron forbedrer insulin sensitivitet)
• Økt kardiovaskulær risiko og mortalitet

Undersøkelse og diagnostikk

Mål total testosteron (morgenprøve, to ganger) + SHBG → beregn fritt testosteron. LH/FSH for å skille primær vs sekundær hypogonadi. Undersøk prolaktin, thyreoid, jernstatus. Ekskluder medikamenter som påvirker (glukokortikoider, opioid).

Testosteronbehandling: Evidens og kontroverser

• RCT-er viser moderat forbedring av insulin sensitivitet, fettfordeling, libido, humør, muskelmassa hos menn med bekreftet hypogonadi + diabetes.
• Kardiovaskulær sikkerhet: Tidligere bekymringer (FDA 2014) om økt risiko; nyere store studier (TRAVERSE, 2023) viser ikke økt risiko for MACE ved riktig utvalgte pasienter.
• Kontraindikasjoner: prostatakreft, brystkreft, alvorlig BPH, polycytemi, ukontrollerte hjertesvikt, fertilitetsønske.
• Overvåking: PSA, hematokrit, lipidprofil, glykemisk kontroll, symptomer.

Individuelle vurdering av nytte vs risiko i samråd med urolog/endokrinolog.