Betennelse i tarmen: IBD, symptomer og behandling
Kronisk tarmbetennelse klassifiseres som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og omfatter hovedsakelig to sykdommer: ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Midlertidig betennelse (gastroenteritt) skyldes ofte virus, bakterier eller parasitter.
Ulcerøs kolitt vs. Crohns sykdom
| Egenskap | Ulcerøs kolitt | Crohns sykdom |
|---|---|---|
| Lokalisering | Kun tykktarm (rektum → cæcum) | Hele fordøyelsestraktet (munt → anus), oftest ileum/tykktarm |
| Dybde | Bare slemhinne/underlagsvev | Transmural (hele veggtykkelsen) |
| Fistler | Sjelden | Vanlig |
| Utslett | Kontinuerlig | Skip-lesjoner (sunde partier mellom) |
Vanlige symptomer (begge)
- Diaré (ofte blodig ved UC)
- Magekramper/smerter
- Vekttap
- Tretthet (anemi ved blodtap)
- Feber, leddsmerter, hudutslett (ekstraintestinal manif.)
Diagnostikk
Anamnese, klinisk undersøkelse, blodprøver (CRP, Hb, elektrolytter), endoskopi (kolonoskopi/gastroskopi) med biopsi, eventuelt MR-enterografi eller bariumkontrast.
Behandling
- Livsstil: Kosthold, stressredusjon, søvn, røykeopphør (beskytter mot Crohns).
- Medikamenter: 5-ASA (mesalazin), kortikosteroider (akutt), immunosupressiva (azatioprin, metotrexat), biologika (anti-TNF, vedolizumab, ustekinumab), JAK-hæmmere.
- Kirurgi: Ved komplikasjoner (stenose, perforasjon, kreft) eller refrakter sykdom. UC: kolektomi kan kurere. Crohns: reseksjon, men recidiv er vanlig.
Gastroenteritt
Akutt, midlertidig. Ofte virus (norovirus, rotavirus). Behandling: væske/elektrolytt-ersetting, symtomlindring, antibiotika kun ved påvist bakteriell årsak.
Tidligere:McGurk-effekten: Når øynene bestemmer hva du hører
Neste:Lungesarkoidose: Granulomer i lungene – symptomer og behandling
