Hva regnes som normal fosterhjertefrekvens?

Normal fosterhjertefrekvens (FHR) varierer med gestasjonsalder og fosteraktivitet. Den måles rutinemessig under svangerskapskontroller og fødselsvakt for å vurdere fostervelvære.

Normalverdier

• 5–6 uker: Hjertet begynner slå, ~80–85 bpm.
• 9–10 uker: Topper ~170–180 bpm (høyest i svangerskapet).
• 11 uker – termen: 110–160 bpm er det internasjonalt aksepterte normalintervallet (FIGO/NICE). Noen kilder angir 120–160 bpm som kjernene normalområde.
• Under fødselsvakt: Baseline 110–160 bpm, variabilitet 5–25 bpm, akselerasjoner ved bevegelse/contractions, ingen deselerasjoner av patologisk type.

Fysiologisk variasjon

• Akselerasjoner: Økning ≥15 bpm i ≥15 sek (ved ≥32 uker) ved fosterbevegelse – tegn på velvære.
• Deselerasjoner: Kortsiktige (early) ved hodekompresjon under presjon – normal. Variable/late deselerasjoner kan indikere hypoxi.
• Søvn/syklusser: Foster har søvnvaknesyklusser (20–40 min) med redusert variabilitet og bevegelse.

Avvik som krever oppmerksomhet

• Takykardi: >160 bpm varig – kan indikere fosterfeber, mors feber, hypertyreose, anemi, hjertearytmi.
• Bradykardi: <110 bpm varig – kan indikere hypoxi, navlestrengkompresjon, fostermisdannelse, medikamentbivirkning (beta-blokkere, MgSO₄).
• Redusert variabilitet: <5 bpm – kan være foster-søvn, men ved varighet >40–60 min eller kombinert med andre funn: utredes.
• Manglende akselerasjoner ved stimulering.

Overvåkingsmetoder

• Ekstern (CTG): To sensorer på mors mage (ultralyd for FHR, trykktransducer for kontraksjoner). Ikke-invasivt.
• Intern: Fosterekstrakal elektrode (skrues på fosters hode) + intrauterin trykkkateter. Brukes ved usikker ekstern registrering, mors fedme, eller behov for presist FHR. Krever brutt fetalblase og åpen livmorhals (≥2–3 cm).

Tolkning

Enkeltmålinger er mindre verdifulle enn trender og mønster over tid. CTG tolkning følger standardiserte klassifikasjoner (FIGO, NICHD). Ved patologisk mønster: intervensjon (oksygen, posisjonsendring, tokolytika, akutt sectio).