Thalliumforgiftning – Symptomer, diagnostikk, motgift og historie

Thallium (Tl) er et bløtt, sølvhvitt metall som forekommer i spormengder i malmer av bly, kobber og sink. Det er luktfritt, smakløst og vannløselig – egenskaper som gjorde det til et skjult og dødelig gift (0,3–1 g kan drepe). Historisk brukt i rottingifter og medisiner, men forbudt i de fleste land etter WHO-anbefaling 1973.

Symptomer (systemisk påvirkning)

• Akutt: Ekstreme smerter, oppkast, diaré, svakhet.
• Senere (dager–uker): Raskt håravfall (alopeci), nevrologiske symptomper (perifer nevropati, ataksi), hjerte-/lungesvikt, njure-/leverskade.
• Symptomer kan forsinkes flere dager; dødsfall kan intræffe etter 1–2 uker.

Diagnostikk

Blodprøver er urimelige pga. rask utfordring fra blodet. Gyldig metode: analyse av hårrotsaks (mørke bånd viser eksponeringstidspunkt).

Behandling og motgift

• Preussisk blått (ferrocyanferrat): Binder thallium i tarmen, hindrer absorpsjon. Må gis tidlig.
• Forced diurese, hemodialyse, lav jod-kost.
• Støttende pleie for organskade.

Moderne bruk

Til tross for giftigheten brukes thallium i: spesialglass, infrarøddetektorer, fotoceller, og i medisinen: myokardial perfusjonsskanning (thallium-201 stress-test) med mikroskopiske, ikke-giftige doser.