EMG – Elektromyografi: Hvordan det virker, typer og klinisk bruk

Elektromyografi (EMG) måler den elektriske aktiviteten i muskeler for å avdekke nevromuskulære avvik. To hovedtyper:

• Overflats-EMG: Elektroder på huden. Ikke-invasivt, god for overflatsmuskler og bevegelsesanalyse.
• Intramuskulært EMG (nål-EMG): Nåleelektroder i muskelen. Mer invasivt, men høyere sensitivitet og spesifisitet for dypliggende muskeler og motorenhetsanalyse.

Hva måles?

Maskinen registrerer motorenhetspotensialer (størrelse, frekvens, form) både i hvile og under maksimal kontraksjon. 10–20 målinger gir et representativt bilde. Lav amplitude tyder på muskelpatologi; høy amplitude med rekruttering på nevrologisk sykdom.

Kliniske indikasjoner

• Skjelving, muskelsvakhet, tap av kontroll.
• Differentiering: muskel- vs. nervesyke (f.eks. ALS, myopati, radikulopati).
• Sportsmedisin: optimering av treningsprogrammer.

Prosedyre og sikkerhet

Overflats-EMG: selvklebende elektroder, indolort. Nål-EMG: kortvarig smerte ved innstikk, liten risiko for blåmerker/infeksjon. Begge krever kvalifisert tolkning av nevrofysiolog/nevrolog.