Knekirurgi: Fra artroskopi til totalprotes – Hva, når og hvorfor?

Knesmerter pga. artrose eller skade er en av de vanligste årsakene til ortopedisk konsultasjon. Kirurgi er ikke førstevalg – men når konservativt feiler, finnes flere operasjonsformer skreddersydd til patologi og alder.

Hovedårsaker

Artrose (OA): Degenerativ bruskslidelse. Aldersrelatert, men også posttraumatisk, misdannelsesbetinget, metabolsk.
Revmatisk artritt (RA, PsA, AS): Systemisk inflammasjon ødelegger brusk og sylehinne.
Skade: Meniskskade, korsbåndskade (AKL/PKL), bruskoffrager (osteokondral defekt), fraktur.

Kirurgiske alternativer – fra minst til mest invasiv

Valgalgoritme (forenklet)

Ung (< 40), isolert skade/defekt → Reparasjon / Meniskreparasjon / Bruskrestaurering / Osteotomi.
Middelalder (40–55), unikompartimentell artrose, aktiv → UKA / HTO.
Alderen (> 55–60), multi-kompartimentell artrose, alvorlig smerte/funksjonstap → TKA.
Revmatisk / inflammatorisk → Medikamentøst kontrolleret først. Synoviektomi tidlig. TKA ved destruksjon.

Viktig: Minimalinvasivt ≠ alltid best

Artroskopi er standard for menisk/brusk/korsbånd. Men ved artrose: Artroskopisk debridement/lavasje har **IKKE** bevist effekt vs. placebo/sham (flere RCT-er, f.eks. Moseley 2002, Kirkley 2008). Anbefales IKKE som behandling for artrose alene.

Konklusjon

Riktig knkirurgi ved riktig tidspunkt gir livskvalitet. Feil operasjon (f.eks. menisektomi ved degenerativ røyst uten mekaniske symptomer, eller artroskopi for artrose) skader mer enn det nytter. Grundig utredning (klinisk, røntgen, MR) og felles beslutning med ortoped er avgjørende.

Tidligere:Laparoskopisk kirurgi (nøkkelhuls): Oversikt over indikasjoner, fordeler og begrensninger

Neste:Pacemaker-operasjon: Hva skjer, risikoer, og livet etterpå

Prosedyrer	Indikasjon	Teknikk	Resultat / Varighet
Artroskopisk synoviektomi	Tidlig inflammatorisk artrose (RA), villonodulær synovitt	Fjerner inflamert sylehinne	Reduserer progresjon, utsetter protes. Kun ved tidlig diagnose, intakt brusk.
Osteotomi (HTO / DFO)	Unikompartimentell artrose (medial/lateral) med beinmisdannelse (varus/valgus), alder < 50–55, aktiv	Kutter og vinkler bein (tibia/femur) for å flytte belastning til sunt kompartiment	Kan utsette protes 10+ år. Krever 6–12 mnd rehab. Ikke for diffus artrose.
Menisektomi (artroskopisk)	Symptomatisk meniskrøyst (mekaniske symptomer: låsing, klikk, giving way)	Fjerner skadet meniskdel (partiell > total)	60 % god lindring 5 år. Risiko for accelerert artrose. Ikke ved degenerativ røyst uten mekaniske symptomer.
Menisreparasjon (sying)	Akut røyst i rød/hvit sone (vaskularisert), ung pasient (< 30–40)	Syer menisk sammen	Heling 70–80 %. Lengre rehab (6 mnd belastningsbegrensning). Bevarer brusk.
Bruskreparasjon (Microfracture, OATS, MACI)	Fokal bruskdefekt (ICRS grad 3–4), ung, stabil ledd, intakt menisk	Stimulere fibrokartilag (MF) / transplantere eigen/allogen brusk (OATS/MACI)	Variert. MF: 50–70 % gode 2–5 år. MACI: best for store defekter, men dyr/kompleks.
Total kneprotes (TKA)	Avansert trikompartimentell artrose, alvorlig smerte/funksjonstap, feilet konservativt	Resurfasering av femur, tibia, patella med metall/polyetylen komponenter	85–90 % gode/ekse resultater 10–15 år. Smertefrihet, funksjon. Revisjonsrate ~5 % / 10 år.
Unikompartimentell protes (UKA)	Isolert medialt/lateralt kompartiment artrose, intakte korsbånd, alder > 50	Erstatter KUN det skadede kompartimentet	Raskere rehab, mer «normal» knesanfølelse. Revisjon enklere til TKA. 10-års overlevelse 85–90 %.