Vitamin K – bivirkninger, interaksjoner og anbefalt inntak
Vitamin K er et fettløselig vitamin avgjørende for blodkoagulasjon (faktorer II, VII, IX, X) og benhelse (osteokalcin). Det finnes som K1 (phylloquinon, planter), K2 (menaquinon, bakterier/fermentert mat) og syntetisk K3 (menadion – ikke lenger anbefalt).
Bivirkninger
Vitamin K1 og K2 har ingen kjente negative bivirkninger selv ved høye doser. Allergiske reaksjoner er ekstremt sjeldne. Vitamin K3 kan forårsake oksidativt stress, hemolytisk anemi og levertoksisitet hos spedbarn – derfor forbudt i mange land.
Viktige interaksjoner
- Antikoagulantia (warfarin/Marevan): Vitamin K motvirker virkningen. Pasienter må holde jevnligt inntak av K-rig mat (grønnsaker) – ikke unngå det. Endring i inntak krever INR-kontroll og dosejustering.
- Store doser vitamin A/E: Kan forstyrre koagulasjon.
- Nyre-/leversykdom: Kan forverre symptomer / øke tromberisiko. Rådgivning fra lege.
Anbefalt adekvat inntak (AI)
- Spedbarn 0–12 mnd: 2–2,5 µg/dag
- Barn/ungdom: 30–75 µg/dag (aldersavhengig)
- Voksne kvinner: 90 µg/dag
- Voksne menn: 120 µg/dag
- Gravide/ammende: Samme som voksne.
Ingen øvre toleransegrense (UL) satt for K1/K2 manglende toksisitetsdata.
Kilder
K1: Grønne bladgrønnsaker (kål, spinat, brokkoli), sojaolje, rapsolje.
K2: Fermentert mat (natto, ost, kefir), lever, eggjegg, kjøtt.
Kroppen synthetiserer også K2 i tyktarmen (bidrar delvis).
For de fleste gir variert kost dekning. Supplement bør kun brukes etter lege/ernæringsfysiolog-råd, spesielt ved antikoagulasjonsbehandling.
Tidligere:Nasesonde (NG-rør) – bruksområder, innsetting og forsiktighetsmålinger
Neste:Grunnpusting – årsaker, konsekvenser og hvordan lære dyp pust
