Typer vrangforestillinger (delusions): Fra forfølgelse til grandiositet

Vrangforestillinger (delusions) er faste, falske overbevisninger som ikke korrigeres av motbevis, og som ikke er kultur-/religionsbetingede. De er et kjerne symptom i psykotiske lidelser (skisofreni, vrangforestillingslidelse, bipolar lidelse, depresjon med psykotiske trekk) og kan forekomme ved demens, hjerneskade, stoffbruk.

Hovedtyper (DSM-5 / ICD-11)

Kliniske trekk

• Bizarre vs. ikke-bizarre: bizarre = umulig i virkeligheten (f.eks. organer erstattet av maskiner). Ikke-bizarre = mulig men usannsynlig (forfølges av nabo).
• Systematisert vs. ikke-systematisert: én tema vs. flere urelaterte.
• Pasienten har full innsiktsløshet – argumenterer ikke bort vrangforestillingen.

Differensialdiagnostikk

• Oververdverdier (overvalued ideas) – f.eks. anoreksi, dysmorfofobi: mindre faste, delvis innsikt
• Obsessive tanker (OCD) – pasienten kjenner de som egne, irrasjonelle, motvilje
• Kulturelle/religiøse troer – delte av gruppe, ikke idiosynkratiske
• Konfabulasjon (hukommelsesfeil) – fyller hull, ikke fast overbevisning

Behandling

• Antipsykotika (andre generasjon: risperidon, olanzapin, aripiprazol, ketiapin) – reduserer intensitet/overbevisning
• KBT for psykose (CBT-p) – reality testing, coping, redusert lidelse
• Behandle underliggende (bipolar, depresjon, demens, stoff)
• Involuntær innleggelse ved fare for seg/andre (psykisk helsevernlov)

Vrangforestillinger er ikke «bare tankefeil» – de er nevrobiologisk forankret og krever profesjonell hjelp.