Anfallstyper: Klassifisering, symptomer og behandling – full oversikt

Et anfall er en midlertidig forstyrrelse av hjernens elektriske aktivitet. Epilepsi defineres som ≥2 uprovokerte anfall >24 t fra hverandre. Internasjonal klassifisering (ILAE 2017) deler anfall i tre hovedkategorier basert på opphav: fokal, generalisert, ukjent opphav. Her er den komplette oversikten.

1. Generaliserte anfall (begynner i begge halvkuler samtidig)

Type	Kjennetegn	Varighet	Bevissthet
Tonisk	Generell stivhet, ofte fall (»drop attack«)	Sekunder	Tap (ofte)
Klonisk	Rytmiske rykk (ansikt, nakke, armer)	Minutter	Bevares / redusert
Tonisk-klonisk (Grand mal)	Fase 1: tonisk stivhet + fall; Fase 2: kloniske rykk; ofte tungsbitt, urininkontinens, postiktal forvirring	1–3 min	Tap
Myoklonisk	Blitsraske, enkelte rykk (armer/ben), ofte morgen	< 1 sek	Bevares
Atonisk (Drop attack)	Plutselig muskeltonustap → fall, hodefall, knene gir etter	Sekunder	Tap (kort)
Fraværsanfall (Petit mal)	Starring, blunkende, subtile automatismer (smakke, kluing), ingen fall	5–15 sek	Tap (kort)

2. Fokale anfall (starter i ett nettverk / halvkule)

Type	Kjennetegn	Bevissthet
Fokalt bevisst anfall (tidl. enkel partielt)	Motoriske (rykk én side), sensoriske (parestesier, visuelt), autonom (hjertebank, magefølelse), kognitive (déjà vu, jamais vu), emosjonelle (frykt, euphori)	Bevares
Fokalt bevissthetsforstyrret anfall (tidl. komplekst partielt)	Starring, automatismer (tygging, svelging, håndtere, gå i sirkel), utilbørlig til tale	Redusert / tap

Fokale anfall kan generalisere sekundært → tonisk-klonisk anfall (fokal til bilateral tonisk-klonisk).

3. Ukjent opphav

• Når opphavet ikke kan bestemmes (manglende vitne, søvn, utilstrekkelig EEG).
• Kan senere reklassifiseres som fokal eller generalisert.

Behandling

Farmakologisk (Antiseizure Medications – ASM)

• Førstevalg generalisert: Valproat (men teratogen – unngå kvinner i fertil alder), Levetiracetam, Lamotrigin, Topiramat.
• Førstevalg fokal: Carbamazepin, Oxcarbazepin, Lamotrigin, Levetiracetam, Zonisamid, Lacosamid.
• Kombinasjonsterapi: Ved refrakter epilepsi (≥2 ASM feilet) – spesialistvurdering.
• Vanlige bivirkninger: Døsighet, kognitiv påverkan, tremor, vektendring, hudutslett, hyponatremi, levertoksisitet.
• Terapidrug monitoring (TDM): For valproat, karbamazepin, fenytoin, fenobarbital – måle serumnivå.

Kirurgisk behandling (ved medisinrefrakter epilepsi)

• Resektiv kirurgi: Fjernelse av epileptogen sone (f.eks. temporallobektomi, lesionektomi) – 60–70 % anfallsfrihet.
• Diskonnektive prosedyrer: Kallosotomi, hemispherektomi (barn med hemisfæriske sykdommer).
• Nevromodulasjon: Vagusnervstimulator (VNS), Dyp hjernebrunstimulering (DBS), Responsiv neurostimulering (RNS) – palliativ, reduserer frekvens 50–70 %.

Dietteterapi

• Ketogen diett (4:1 fedt:karb+protein): Spesielt barn med refrakter epilepsi (GLUT1-defekt, Pyruvatdehydrogenase-defekt, Dravet, Lennox-Gastaut). 50 % reduserer anfall > 50 %.
• Modifisert Atkins / Lav GI-behandling (LGIT): Mer praktisk, lignende effekt.

Akutt håndtering (Status epilepticus > 5 min)

1. Benzodiazepin IV/IM/IN/buccal (Midazolam, Lorazepam, Diazepam).
2. Andrelinjes: Fosfenytoin / Levetiracetam / Valproat IV.
3. Tredjelinjes: Anestetika (Midazolam-infusjon, Propofol, Tiopental) + intubasjon / ventilasjonsstøtte.

Riktig anfallsdiagnose (type, epilepsisyndrom, etiologi) er forutsetning for optimal behandling. Videobeskrivelse fra vitne + EEG (+/- video-EEG) er gullstandard. Hver pasient fortjener individuell plan med nevrolog / epileptolog.