Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Kolesystitt (galleblærebetennelse): Årsaker, symptomer og behandling

Kolesystitt (galleblærebetennelse): Årsaker, symptomer og behandling

Kolesystitt er betennelse i galleblæren – en liten pose under levern som konsentrerer og lagrer galle (viktig for fedtfordøyelse). Betennelsen skyldes ofte gallesteiner som blokerer utløpsgangen (cystisk gang), men kan også oppstå uten steiner (akalculøs kolesystitt).

Typer og årsaker

Kalkuløs kolesystitt (90–95 %)

Gallestein (kolesterol- eller pigmentstein) blokkerer cystisk gang → galle stagner → veggen irriteres → bakteriell overvekst (E. coli, Klebsiella, Enterokokker). Risikofaktorer: kvinne, over 40, overvekt, graviditet, rask vekttap, hereditet.

Akalculøs kolesystitt (5–10 %)

Ikke steiner. Årsaker: kritisk sykdom (traume, brann, sepsis), diabetes (mikrovaskulær skade), lengre fasting, TPN, vaskulitt, hjertekirurgi. Ofte alvorligere forløp, høyere perforasjonsrisiko.

Symptomer

  • Smerte i høyre hypokondrie/epigastrium – stråler til høyre skulder/skulderblad
  • Feber, frysninger
  • Kvalme, oppkast
  • Murphy's tegn positivt (smerte ved dyp innpustning under palpasjon av høyre hypokondrie)
  • Leukocytose, forhøyet CRP, leverprøver kan være normale eller lett forhøyde

Diagnostikk

  • Ultralyd (førstevalg): fortyndet galleblæervegg (>3 mm), gallesteiner, væske rundt, positivt sonografisk Murphy
  • CT/MR ved usikkerhet eller mistenkt komplikasjoner
  • HIDA-skintigrafi (funksjonell) ved negativ US men klinisk mistanke

Behandling

Akutt kolesystitt

  • Innleggelse, nil per os, iv-væske, antibiotika (feks. cefuroxim + metronidazol, eller piperacillin/tazobaktam)
  • Laparoskopisk kolesystektomi innen 24–72 timer (gullstandard). Lavere komplikasjoner, kortere opphold enn ventet operasjon.
  • Ved høy operasjonsrisiko: perkutan kolesystostomi (drenageslang i galleblæren) → utsatt operasjon senere.

Kronisk kolesystitt

Gjentatte anfall, tykk vegg, skrumpet blære. Planlagt laparoskopisk kolesystektomi.

Liv uten galleblære

Leveren produserer fortsatt galle → løpende i tyktarmen. De fleste lever normalt. Noe får løsere avføring, spesielt etter fettrikt mat. Kostråd: jevnlige måltider, moderat fett, øk fiber gradvis. Kolestyramin binder gallesyrer ved bestvarig diaré.

Komplikasjoner ved ubehandlet

  • Gangrenøs kolesystitt, perforasjon, peritonitt
  • Emfysematøs kolesystitt (gassdannende bakterier – diabetikere)
  • Kolesysto-duodenal fistel → gallestein-ileus
  • Sepsis, multiorgansvikt