Adrenalin: Kroppens «fight-or-flight» drivstoff – virkning og medisinsk bruk

Adrenalin (epinefrin) er et hormon og nevrotransmitter utskilt fra binyrebarken (medulla). Det er kroppens akutte stressrespons – forbereder til kamp eller flukt. Oppdaget 1895 (Cybulski), synthetisert 1904 (Stolz).

Fysiologiske effekter (sekunder–minutter)

• Hjerte: Økt frekvens (kronotropi), styrke (inotropi), utkastningsvolum.
• Karer: Vaskokonstriksjon i hud/splanknisk sirkulasjon (blekhet, kuld), vaskodilatasjon i skelettmuskulatur (mer blod/oksygen).
• Luftveier: Bronkodilatasjon (β₂) – lettere pust.
• Metabolsk: Glykogenolse i lever → blodsukker opp. Lipolyse → frittet fettsyrer.
• Øyne: Pupilldilatasjon (mydriase) – bedre syn.
• Sentralt: Økt alerthet, redusert smerteopplevelse, tunnelvisjon.

Utløsere

• Fysisk fare (ulykke, angrep).
• Psykisk stress (eksamen, offentlig taling, frykt).
• Intens trening/konkurranse.
• Underholdning (berg-og-dalbane, spenningsfilm).

Etterverknad («adrenalinkick»)

Når fare er over: hodepine, skjelvinger, søvnvansker, kvalme, utmattelse. Skader som ikke ble følt i øyeblikket kan dukke opp. Fysisk aktivitet (gange, hoppe) hjelper bryte ned overskuddsadrenalin.

Medisinsk bruk

• Anafylaksi (livstruende allergi): IM injeksjon 0,3–0,5 mg (1:1000) i lår. Førstevalg, livreddende.
• Hjertestans (ACLS): IV 1 mg hvert 3–5 min.
• Astma/KOPD-eksaserbasjon: Nebulisert adrenalin (sjelden, β₂-agonister foretrekkes).
• Lokalanestesi: Adrenalin 1:100 000/200 000 forbløder feltet, forlenger virkning.

Kronisk stress = skadelig

Konstant adrenalinutsøttelse → hypertensjon, insulinresistens, immunundertrykking, angstlidelser. Avslapningsteknikker, søvn, trening, sosiale nettverk balanserer systemet.