Søvnapné: Advarselstegn, risikofaktorer, symptomer og behandling

Søvnapné (obstruktiv søvnapné – OSA) er en alvorlig søvnforstyrrelse der øvre luftveier kollabser gjentatte ganger under søvn, med pauser i pustingen (apnéer) og lavt oksygen. Den påvirker hele kroppen og øker risiko for hjerte-kar-sykdom, insulinresistens, ulykker og dødelighet. Ofte underdiagnostisert.

Advarselstegn (Red flags)

• Høyt, jevnlig snorking som forstyrrer partner (ofte får partneren til å flytte).
• Våkning med gisp/kvelning eller panikk.
• Observerte pustepauser av partner (apnéer).
• Overdreven dagsdøsighet: Sovner uventet (møter, TV, kjøring – høy ulykkesrisiko).
• Morgenhodepine, tørr munn/sår hals.
• Konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, irritabilitet, depresjon.
• Nattvette, redusert libido.
• Høyt blodtrykk (vanskelig å kontrollere).

Barn (pediatrisk OSA)

• Snorking, munnpusting, urolig søvn.
• Dagsdøsighet ELLER hyperaktivitet / oppmerksomhetsvansker (ADHD-lignende).
• Sengevæting (sekundær).
• Vekstforsinkelse, "adenotonsillær facies" (åpen munn, lang ansikt).

Risikofaktorer

• Overvekt / fedme (BMI >30): #1 risikofaktor. Fettdepoter i faringen / tunge rot.
• Anatomisk: Store mandler/adenoider (barn), stor tunge, retrognati, smal farynx, septdeviasjon, nasal polypose.
• Kjønn/alder: Menn 2-3x oftere enn kvinner (før overgangsalder). Risiko øker med alder (muskeltonus avtar).
• Familiehistorie / genetikk.
• Røyking: Øker inflammasjon/ødem i luftveier.
• Alkohol / sedativa: Reduserer overvåkningsdrive til luftveier.
• Medisinske tilstander: Hypotyreose, acromegali, PCOS, Downs syndrom, neuromuskulære sykdommer.

Diagnostikk

• Polysomnografi (PSG) – Gyllen standard: Sovnlaboratorium. Måler EEG, EOG, EMG, EKG, strøm (termistør/trykk), SaO₂, kroppsstilling, snorking-lyd. Gir AHI (Apné-Hypopné Indeks).
• Hjemmebasert søvnstudie (HSAT / Type 3): Måler strøm, SaO₂, hjertefrekvens, kroppsstilling. Godt for høyt forventet OSA uten komorbiditet. Måler ikke søvnstadier / AHI kan underestimere.
• Klinisk scoring: STOP-BANG, Epworth Sleepiness Scale (ESS >10 = dagsdøsighet).

Alvorlighetsgrader (AHI = apnéer + hypopnéer per time søvn)

• Normal: AHI <5
• Lett: AHI 5-14
• Moderat: AHI 15-29
• Alvorlig: AHI ≥30

Behandling

Livsstilsendringer (grunnlag for alle)

• Vektreduksjon (10% vekttap → 25-30% reduksjon AHI).
• Unngå alkohol/sedativa 3-4t før søvn.
• Side-ligging (posisjonell terapi – vibrerende belte, kudde).
• Røykeslutt.
• Regelmessig motion.

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) – Gyllen standard for moderat/alvorlig OSA

• Trykkluft via maske (nase, oronasal, nasal puter) holder luftveier åpne.
• Auto-CPAP (APAP) justerer trykk i løpet av natten.
• Adherens (≥4t/natt, ≥70% netter) avgjørende for effekt.
• Bivirkninger: Tørrhet, maskelekkasje, klaustrofobi, aerofagi – løsbar med fuktighetslegger, maskejustering, avspenning.

Alternativer ved CPAP-intoleranse / lett OSA

• Munnbitt (Mandibular Advancement Device – MAD): Skyver underkjen fremover. Lavtgradig-moderat OSA, CPAP-intoleranse. Tannlegejustert.
• Posisjonell terapi: Ved posisjonsavhengig OSA (supin >> side).
• Kirurgi:
  • Barn: Adenotonsillektomi (første linje).
  • Voksne: UPPP (uvulopalatofaryngoplasti), tonsillektomi, nasal kirurgi, base of tongue reduksjon, hypoglossus nervstimulator (Inspire® – valgte pasienter), maxillomandibulær avansement (MMA) – mest effektiv kirurgi.
• Medisiner: Ingen godkjent som monoterapi. Visse studier: Solriamfetol / Modafinil for residual dagsdøsighet påvirket av CPAP. Acetazolamide ved sentral søvnapné / høyde.

Sentral søvnapné (CSA) og kompleks søvnapné

• CSA: Manglende pustedrive (hjernestamme). Hjertesvikt, opioider, høgde, stroke.
• Behandling: ASV (Adaptive Servo-Ventilation) – kontraindikert ved HFrEF (EF ≤45%) pga. økt mortalitet (SERVE-HF). CPAP, oksygen, teofyllin.
• Kompleks: OSA som utvikler CSA under CPAP titrering.

Konsekvenser av ubehandlet OSA

• Hjerte-kar: Hypertensjon (resistent), forhofflimmer, hjertesvikt, koronar sykdom, insult, brått hjerte dødsfall.
• Metabolsk: Insulinresistens, type 2 diabetes, dyslipidemi, metabolsk syndrom.
• Nevrologisk: Kognitiv nedgang, demens, depresjon, ulykker (bil, jobb).
• Kreft: Økt risiko (intermittent hypoksi → HIF-1α, inflammasjon).