Hjem >> helse >> Hva er de tre gradene av muskelbelastning?

Hva er de tre gradene av muskelbelastning?

Avhengig av alvorlighetsgraden av skaden, klassifiseres muskelbelastninger i tre grader. Lær om symptomer, årsaker og behandling

Muskelbelastning, også kalt en "trukket muskel", oppstår når muskelfibrene strekkes eller rives. Det kan omfatte skade på senen, som er den fibrøse strukturen som forbinder muskler med bein.

For å planlegge behandling klassifiserer leger alvorlighetsgraden av muskelbelastning i tre grader:

  1. Klass I-stamme. Noen få fibre er strukket eller revet. Det er imidlertid ikke noe problem med muskelens funksjon. Smerte er tilstede, men minimal.
  2. Klasse II-stamme. Et større antall fibre er skadet. Smertene er større ved mild hevelse og merkbart tap av styrke.
  3. Klasse III-stamme. Musklene er revet hele veien gjennom og kan rives i to separate deler. Dette er alvorlige skader som resulterer i fullstendig tap av muskelfunksjon. Du kan føle betydelig smerte og hevelse. Det skadde området er ømt og misfarget. Du kan legge merke til et gap under huden på grunn av avrevne muskelbiter og være ute av stand til å bevege den berørte kroppsdelen.

Hvordan vet du om du har muskelstrekk?

Du kan ha en muskelstrekk hvis du har overstrukket muskelen over grensene.

Muskelstrekk forekommer oftest i korsryggen og på baksiden av låret (hamstrings). De er ofte forårsaket av dårlig holdning mens du jobber eller unormal kroppsholdning når du løfter eller skyver tunge vekter eller bærer belastning over hodet.

Tegn og symptomer avhenger av alvorlighetsgraden av skaden og kan omfatte:

  • Plutselig smerte (stikkende smerte) som forverres ved bruk av den anstrengte muskelen
  • Hevelse
  • Blomerker
  • Reduksjon i eller tap av muskelstyrke
  • Begrenset bevegelse
  • Muskelspasmer
  • Muskelsvakhet

Hva forårsaker muskelbelastning?

Akutte muskelstrekk skyldes dårlige kroppsstillinger når du løfter tunge gjenstander. Kronisk muskelbelastning skyldes gjentatt bruk av muskelen.

Å spille sport som fotball, fotball, hockey eller bryting kan øke risikoen for å utvikle muskelstrekk.

Hvordan behandles muskelbelastninger?

En muskelbelastning kan behandles på forskjellige måter avhengig av karakteren.

Grad I-stammer kan behandles med en kombinasjon av følgende:

  • Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs)
    • Ta betennelsesdempende medisiner, som ibuprofen eller naproxen, i 5-7 dager.
    • Bruk et NSAID i form av gel eller plaster på huden.
  • Hvile: Prøv å unngå å bruke de anstrengte musklene til symptomene blir bedre. Å få hvile er avgjørende for helbredelsesprosessen. Hvil den berørte delen i minst 48 timer etter belastning (selv om belastningen er liten). Her er noen strategier du kan bruke:
    • Løft gjenstander ved å holde armen inntil kroppen.
    • Ikke løft lette vekter som er over skulderen; løft kun de som er under skuldernivået
  • Is-applikasjon: Påfør is på det berørte området i 15-20 minutter flere ganger om dagen for å lindre smerte og hevelse.
  • Fysioterapi: Hvis det ikke er smertelindring med NSAIDs, hvile og ispåføring, kan et kurs med fysioterapi anbefales. Dette inkluderer vanligvis:
    • Strekkøvelser
    • Styrkende øvelser
    • Massasje (unngå dypvevsmassasje)
    • Ultralydbehandlinger

Grad II stammer kan kreve gips eller bandasjer for å holde muskelen i en nøytral stilling og unngå repeterende belastning av den berørte delen. Gips kan holdes i så lenge som 3-4 uker avhengig av graden av flekken.

Grad III-stammer kan kreve kirurgiske inngrep.