Søvnapné: Symptomer, typer og behandling for bedre søvn

Søvnapné er pause i pustingen under søvn – 5 sekunder til over 1 minutt, opp til 30 ganger per time. Ofte oppdaget av partner (høyt snorke, pauser), ikke av pasienten selv. Ubehandlet gir dagtidstrøtthet, konsentrasjonsvansker, økt risiko for hjerte-kar-sykdom, diabetes, depresjon.

Tre typer

• Obstruktiv (OSA): Luftveier kollaberer (myktvev, tunge, tyngre). Mest vanlig. Risiko: overvekt, røyking, alder, menn.
• Sentral (CSA): Hjernen sender ikke pustesignal. Sedativer, alkohol, hjerte/sykdom kan bidra.
• Blandet/kompleks: Kombinasjon – ofte utvikler CSA etter langvarig OSA.

Diagnose

• Klinisk: snorke + dagtidstrøtthet (Epworth-skjema)
• Polysomnografi (søvnlab) eller hjemmebasert søvnregistrering (polygrafi)
• Apné-hypopné-indeks (AHI): <5 normal, 5–15 lett, 15–30 moderat, >30 alvorlig

Behandling – trappestegvis

1. Atferdsterapi (alltid først):
   • Vekttap (ofte dramatisk effekt ved overvekt)
   • Unngå alkohol, sedativer, røyking minst 3–4 t før søvn
   • Sov på siden (posisjonstrening, kuleskjorte)
   • Regelmessige søvnvaner
2. CPAP (Continuous Positive Airway Pressure): Gyllen standard ved moderat/alvorlig OSA. Maske blåser luft med overtrykk → holder luftveier åpne. Krever tilvanning, men gir livskvalitet.
3. Munninnretning (MAD): Tannlege-laget skiene som skyver underkaken fremover. Virker ved lett/moderat OSA, eller hvis CPAP ikke tåles.
4. Medikamenter: Acetazolamid (stimulerer pusting) – begrenset bruk, ofte ved CSA/høyde.
5. Kirurgi (ved CPAP-svikt / anatomisk årsak):
   • Uvulopalatofaryngoplastikk (UPPP) – fjerner bløtvev i hals
   • Tonsillektomi, adenoidmektomi (barn/unge)
   • Maksillomandibulær fremskjutning (MMA) – skyver kaker frem, ekspanderer luftvei (høy suksessrate)
   • Hypoglossus-nervstimulator (nyere, ved CPAP-intoleranse)

Barn snorker? Alltid undersøkes – hypertrofierte mandler/tonsiller er vanlig årsak. Behandles med fjerning.

God søvn er livsviktig. Ta snorke og trøtthet på alvor – og få hjelp.