Søvnapné: Symptomer, årsaker og klinisk behandling

Søvnapné er forstyrret pust under søvn med repetiterte pauser (apnéer) som påvirker oksygenforsyning og søvnkvalitet. Ubehandlet øker risiko for hjerte-kar-sykdommer, diabetes og ulykker.

Hovedtyper

• Obstruktivt søvnapné (OSA): Luftveier kollaberes (mest vanlig).
• Sentralt søvnapné (CSA): Hjernen sender ikke signaler til pustemuskler.
• Blandet: Kombinasjon.

Risikofaktorer

• Overvekt/ fedme (halsomkrets > 43 cm herrer, > 40 cm damer).
• Aldring (muskeltone reduseres).
• Mannskjønn (dobbelt risiko vs kvinner før overgangsalder).
• Arv, røyking, alkohol, medisiner (sedativa), neseforkjølelse, stor mandler/tonsiller.
• Type 2 diabetes, høyt blodtrykk, PCOS.

Symptomer

Høyt snorke (ofte med pauser), dagtidssøvnighet, morgonhodetøye, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, nattetid toalettbesøk.

Diagnostikk

Søvnstudie (polysomnografi) i søvnlaboratorium eller hjemmebasert portabel monitor (type 3). Måler AHI (apné-hypopné-indeks): normal <5, lett 5–15, moderat 15–30, alvorlig >30.

Behandling

• CPAP (Continuous Positive Airway Pressure): Gullstandard. Maske som blåser luft, holder luftveier åpne. Høy effekt, men tilvenning kreves.
• Munnbit (mandibulær avanseringsapparat): Ved lett/moderat OSA, trekker underkjeven fremover.
• Kirurgi: Uvulopalatofaryngoplastikk (UPPP), tonsillektomi, nesekirurgi – valgte tilfeller.
• Livsstil: Vekttap, unngå alkohol/sedativa 4 timer før søvn, sidesovning.

Tidlig diagnostikk og behandling forbedrer livskvalitet og reduserer sykdomsrisiko vesentlig.