Obstruktivt søvnapné (OSA): Nyeste behandling og hvordan det diagnostiseres
OSA er den mest vanlige formen for søvnapné, preget av repetert kollaps i de øvre luftveier under søvn. Behandlingsvalg avhenger av alvorlighetsgrad, anatomi og pasientpreferanser.
Diagnostisk vei
- Klinisk vurdering (Epworth Sleepiness Scale, STOP-BANG skjema).
- Søvnregistrering (polysomnografi i lab eller hjemmebasert).
- HNO-undersøkelse (nese, hals, mandler, kjeve-struktur).
Ikke-kirurgisk behandling (første linje)
- CPAP/APAP: Justerer trykk automatisk (APAP). Moderne masker er mindre, støyere, med fugtighetskontroll. Tilvenningstid 2–4 uker.
- Munnbit (MAD): Tilpasset av tandlege/spesialist. Trekker underkjeve frem. Best ved lett/moderat OSA, normal vekt, god tannstatus.
- Posisjonstrening: Vibrerende apparatur som hindrer ryggelegging.
- Livsstil: Vekttap 10 % kan redusere AHI med 30–50 %. Unngå alkohol kveldstid.
Kirurgiske alternativer (ved CPAP-feil/MAD-feil eller anatomi)
- UPPP / utvidet UPPP: Fjerner bløtvev i bløtkake/rynkevegg. Succesrate 40–60 % valgte pasienter.
- Mandler/tonsillektomi: Hovedbehandling ved store mandler (vanlig hos barn/unge voksne).
- Nesekirurgi (septoplasti, konkatomi): Forbedrer nesepust, kan redusere CPAP-trykkbehov.
- Hypoglossus-nervestimulering (Inspire): Implantert elektrode stimulerer tungemuskel ved innpustning. For moderat/alvorlig OSA som ikke tåler CPAP. Kostbart, krever spesialisert senter.
- Maksillomandibulær avansering (MMA): Kirurgisk fremflytting av begge kjever. Høyest suksessrate (>90 %), men invasiv.
Oppfølging
Jeavnlig kontroll av CPAP-data (bruks tid, lekkasje, AHI), maskepassform, vekutvikling. Livslang behandling som regel nødvendig.