Panikangst: Symptomer, årsaker og hvordan du får hjelp

Panikangst rammer 2-3% av befolkningen. En panikangstanfall er en plutselig bølge av intensiv frykt med fysiske symptomer som kulminerer innen 10 minutter, men angsten kan vare lenger.

Kjerne-symptomer (minst 4 av disse for diagnose)

• Hjertebank/rytmeforstyrrelse
• Svetting, risting
• Pustebesvær/kvalme i hals
• Brystsmerte/ubehag
• Kvalme/magebesvær
• Svimmelhet, ustabilitet, svimefølelse
• Kulde/hettebølger, prikling (parestesi)
• Derealiseringsfølelse (verdien virker usann) / depersonalisering
• Frykt for å miste kontroll, bli gal, dø

Skille fra andre tilstander

Hjerteinfarkt: Smerte stråler til arm/nebb/rygg, utløses av anstrengelse, bedres av hvile/nitro. Panikangst: i hvile, bølger, frykt dominerer.

Schildbruskkrise, anemi, koffeinforgiftning, abstinens: Kan ligne. Legeutredning (EKG, blodprøver) utelukker fysiske årsaker.

Hvorfor oppstår panikangst?

• Biologisk: Genetikk, overaktiv amydala (frykt-senter), neurotrasmisjonsbalanse (serotonin, noradrenalin, GABA).
• Psykologisk: Katastrofetanker ("jeg dør", "jeg blir gal"), hypervigilans over kroppssignaler.
• Miljø: Traumer, kronisk stress, store livsendringer.
• Ungåelsesatferd: Unngår steder der angst har vært → livet blir mindre → mer angst.

Behandling som virker

1. Kognitiv atferdsterapi (KBT): Gullstandard. Eksponeringsterapeut (interoceptiv + in vivo), kognitiv restrukturering. 80-90% bedring.
2. Medisiner (som tillegg, ikke monoterapi): SSRI (sertralin, escitalopram) 1. valg. SNRI (venlafaksin). Benzodiazepiner KUN akutt/kort tid (avhengighetsrisiko).
3. Livsstil: Reduser koffein/alkohol, jevn søvn, trening, pusteteknikker (4-7-8), mindfulness.

Panikangst er en av de mest behandelbare psykiske lidelsene. Tidlig hjelp forhindrer kronifisering og agorafobi. Kontakt fastlege for henvisning til DPS/psykolog.