Panikangst: Symptomer, årsaker og hvordan du får hjelp

Et panikkanfall kan oppstå plutselig og uten varsel, og oppleves ofte som overveldende og skrømt. Selv om symptomene kan ligne andre medisinske tilstander, er det viktig å få en riktig diagnostisering fra en lege for å utelukke fysiske årsaker.

Vanlige symptom på panikkanfall

Kroppen reagerer med en intensiv «kjem-eller-flykt»-respons, som gir symptomer som:

• Hjertebank og økt hjertefrekvens
• Kortpustethet eller følelse av kvalme
• Brystsmerter eller kviskramsfølelse
• Svetting, risting og hette-/kuldebølger
• Svimmelhet og prikkelsesanser i hender/føtter
• Intens frykt for å tape kontrollen, bli gal eller dø
• Følelse av irrevirksomhet (derealiseringsfølelse)

Angrep varer typisk fra få minutter til en halvtime, men kan påføles lenger. Etterpå er utmattelse og frykt for nye angrep vanlig.

Hvem blir rammet?

Panikangstlidelse rammer ca. 2–3 % av befolkningen, ofte i tidlig voksenalder (20–30 år). Kvinner er oftere rammet enn menn. Tenåringer og personer over 40 år er mindre utsatt. Årsakene er komplekse: genetisk predisponering, stress, traumatiske hendelser og nevrobiologiske faktorer spiller alle en rolle.

Når søke hjelp?

Hvis du opplever gjentatte panikangrep, unngår situasjoner av frykt for angrep, eller hvis livskvaliteten din påvirkes, bør du kontakte fastlegen. Behandling fungerer veldig godt – hovedsakelig kognitiv atferdsterapi (KAT) og/eller medikamentell behandling (SSRI). Tidlig innsats forhindrer at lidelsen kronifiseres og utvikles til agorafobi.

Selvhjelp i akutte situasjoner

Under et angrep kan det hjelpe å:

• Fokusere på sakte, dyp pusting (4-sekunders innpust, 6-sekunders utpust)
• Bruk «ankringsteknikker»: navngi 5 ting du ser, 4 du føler, 3 du hører, 2 du lukter, 1 du smaker
• Minne deg om at angrepet passerer og ikke er livsfarlig
• Unngå å «kjempe» mot angsten – aksepter at den er der

Langtidsperspektiv

Med riktig behandling oppnår de allerfleste betydelig bedring eller full utvinning. Nøkkelen er å bryte unngåelsesspiralen og lære seg at angstens fysiske symptomer ikke er farlige. I Norge tilbyr DPS (distriktssykepleiere), fastleger og spesialisthelsetjenesten god hjelp. Du er ikke alene.