Kontroller panikangst: Symptomer, behandling og selvhjelp
Hva er en panikangst?
En panikangst er en **brå, intensiv bølge av frykt/fysiolskreksreaksjon** som når topp innen 10 minutter, ofte uten tydelig utløser. Det er *ikke* farlig – men det *føles* livstruende. Panikklidelse (panic disorder) = gjentatte uventede panikangst + minst 1 mnd med varig bekymring for nye angst / atferdsendringer.
Kjerne-symptomer (minst 4 av 13 for diagnose)
- Hjertebank / rask puls / hjertetaske
- Svede, risting / beving
- Kortpustethet / kvelfølelse
- Kvalne / mageplager
- Svimmelhet / ustabilitet / følelse av å omfatte
- Kulde-/hetebølger, paresthesier (prikking)
- Derealisering (verden virker uvirkelig) / depersonalisering (seg selv uvirkelig)
- Frykt for å tape kontroll / bli gal / dø
- Brystsmerte / ubehag
- Klo i halsen / svelgingsvansker
Viktig: Symtomene etterligner hjerteinfarkt, astma, thyreotoxikose, feokromocytom, hypoglykemi – **alltid utredes medisinsk ved første gang**.
Hvorfor oppstår det? (Sirkulært modell)
- En kroppssansasjon (f.eks. hjertebank fra koffein, stress, anstrengelse) oppstår.
- Tolkes **katasrofisk**: «Jeg får hjerteinfarkt», «Jeg dør», «Jeg taper kontroll».
- Dette trigger **kamp/flykt-respons** → mer adrenalin → verre symptomer → bekrefter frykten.
- Hjernen lærer: *Disse sansasjonene = fare* → lavterskel for nye angst.
- Unngåelsesatferd (unngå steder, situasjoner, trening) → livet innsnævres → mer angst.
Behandling – hva virker best (evidensbasert)
1. Kognitiv atferdsterapi (KBT) – *gullstandard*
- Kognitiv restrukturering: Identifiser og utfordre katastrofetanker («Dette er bare adrenalin – det går over»).
- Eksponering: **Interoceptiv eksponering** – provocer sansasjoner (hoppe på stedet, hyperventilere, snurre) i trygg setting for å lære at de *ikke* er farlige.
- I vivo-eksponering: Gradvis konfrontere unngåtte situasjoner (butikk, buss, heis).
- Avslappingstrening: Dyp pusting, progressiv muskelavslapping.
- Typisk 8–12 timer, individuelt/gruppe, også digitalt (Internetbasert KBT – like effektiv).
2. Medikamenter – ved moderat/alvorlig, eller hvis KBT ikke tilgjengelig
| Gruppe | Eksempler | Bruk | Merk |
|---|---|---|---|
| SSRI | Sertralin, escitalopram, paroksetin | Førstelinje forebyggende. Virker etter 2–6 uker. | Start lavt, gå sakte. Avsettingssyndrom ved slutt – tapr over uker. |
| SNRI | Venlafaksin, duloksetin | Alternativ ved SSRI-svikt. | Liknende bivirkninger + blodtrykk. |
| Benzodiazepiner | Alprazolam, klonazepam, diazepam | **Kun akutt, kort tid (maks 2–4 uker).** Høy avhengighetsrisiko, toleranse, demensrisiko eldre. | Unngå daglig bruk. Kan brukes «som sikkerhetsventil» i startfasen av KBT. |
| Beta-blokkere | Propranolol | Situasjonsbestemt (talangst, eksamen) – blokkerer fysiske symptomer. | Ikke for daglig forebygging. Kontraindikert ved astma. |
