BMI: Hva er det, hvordan beregner du det – og hva betyr tallene?

Kroppsmasseindeks (BMI) – en enkel, men ikke perfekt indikator

BMI (Body Mass Index) er den mest brukte standarden for å vurdere om en voksen har en sunn vekt i forhold til høyden. Den ble innført i 1980-årene og erstattet eldre tabeller som ikke tok hensyn til kroppsammensetning.

Slik beregner du BMI

Metrisk system (anbefalt):

BMI = vekt (kg) / [høyde (m)]²

Eksempel: 75 kg / (1,75 m × 1,75 m) = 75 / 3,0625 = 24,5

Imperial system (USA/UK):

BMI = [vekt (lbs) × 703] / [høyde (inches)]²

Eksempel: 165 lbs, 5'5" (65 tommer) → (165 × 703) / (65²) = 115 995 / 4225 = 27,5

Tips: Bruk en pålitelig nettkalkulator (helsedirektoratet.no, nhlbi.nih.gov) for unnå nøyaktighet.

Hva betyr tallene? (Voksne over 20 år)

Kategori	BMI-interval
Undervektig	Under 18,5
Normal vekt	18,5 – 24,9
Overvektig	25,0 – 29,9
Fedme (klasse I)	30,0 – 34,9
Fedme (klasse II)	35,0 – 39,9
Alvorlig fedme (klasse III)	40,0 og over

Begrensninger du må kjenne til

• Muskelmasse: Trenede utøvere kan ha høyt BMI lavt fettprosent.
• Kjønn: Kvinner har naturlig høyere fettprosent enn menn ved samme BMI.
• Alder: Eldre taper muskelmasse – BMI kan skjule fedme.
• Etnisitet: Asiater har høyere risiko for sykdommer ved lavere BMI.
• Fettfordeling: Magefett (visceralt) er farligere enn hoftefett – BMI skiller ikke.

Bedre alternativer / supplementer

• Midjeomkrets: Menn > 94 cm, kvinner > 80 cm = økt risiko. > 102 / 88 = høy risiko.
• Midje-hofte-forhold: Menn < 0,90, kvinner < 0,85 = lav risiko.
• Kroppsanalyser: Bioimpedans, DEXA, hudfoldmåling gir fettprosent.

Konklusjon

BMI er et raskt, billig og nyttig skjeringsverktøy på populasjonsnivå og som utgangspunkt for enkeltpersoner. Men det er ikke en diagnose. Bruk det som et signal til å se nærmere på kosthold, aktivitet, midjeomkrets og blodprøver – ikke som en dom.