Hjem >> helse >> Hypotensjon (lavt blodtrykk): Årsaker, symptomer og behandling

Hypotensjon (lavt blodtrykk): Årsaker, symptomer og behandling

Hypotensjon defineres som systolisk blodtrykk <90 mmHg og/eller diastolisk <60 mmHg. For mange er lavt blodtrykk normalt og asymptomatisk, men når det gir symptomer eller faller brått, kan det være alvorlig. Her er en oversikt over årsaker, symptomer og håndtering.

Vanlige årsaker til hypotensjon

Volumrelaterte (hypovolemi)

  • Blødning (akutt eller kronisk, f.eks. gastrointestinal)
  • Væsketap: diaré, oppkast, feber, svetting, utilstrekkelig drikke
  • Diuretika (urinvedrivende midler) – vanlig medikamentørsårsak

Hjerterelaterte

  • Bradykardi (lav puls <50), hjerteblokk, arytmi
  • Hjertesvikt (redusert pumpeevne)
  • Klaffesykt (stenose/insuffisiens)
  • Perikarditt, tamponade

Endokrine og metaboliske

  • Addisons sykdom (barkortikoidmangel) – livstruende hvis akutt
  • Hypotyreose (lavt metabol)
  • Diabetisk neuropati (ortostatisk hypotensjon)
  • Hypoglykemi (lavt blodsukker)

Nevrologiske / autonom nevrasystem

  • Ortostatisk hypotensjon: blodtrykkfall ved reising (>20/10 mmHg fall)
  • Parkinsons sykdem, multippel systematrofi (MSA), pur autonomi svikt
  • Diabetisk autonomb neuropati

Medikamenter (vanlig!)

  • Blodtrykkssenkere (overdosering/feil kombinasjon)
  • Diuretika
  • Beta-blokkere, kalciumantagonister, ACE-hemmere, ARB
  • Antidepressiva (trizyklika, MAO-hemmere)
  • Antipsykotika, dopaminagonister
  • Opioider, alkohols

Andre

  • Anafylaksi (allergisk sjokk)
  • Sepsis (septisk sjokk)
  • Hertesjokk (akutt infarkt, lungemboli)
  • Hete-/kaldeskade
  • Graviditet (fysiologisk i 2. trimester)

Symptomer

  • Svimmelhet, fornemmelse av å besvime (synkope/presynkope)
  • Hodetunge, spesielt ved rask reising (ortostatisk)
  • Trettehet, svakhet, utmattelse
  • Kvalme, oppkast
  • Kald sveda, blekhet
  • Rask, svak puls
  • Forvirring, konsentrasjonsvansker
  • Synsforstyrrelser (flimmer, tunnelseende)
  • Brystsmerter (ved hjerteårsak)
  • Kortpustethet

Diagnostikk

  1. Blodtrykkmåling liggende/sittende/stående (ortostatisk test)
  2. EKG, evt. langtidsekG, ekko
  3. Blodprøver: Hb, elektrolytter, kreatinin, glukose, TSH, kortisol, HbA1c
  4. Gjenomgang av medikamenter – *ofte løsningen*
  5. Tilt-bord-test (ved mistanke om autonom dysfunksjon)

Behandling – rettet mot årsak

Akutt / symptomatisk

  • Legg pasienten flatt, løft beina (Trendelenburg) – øker venøs retur
  • IV væske (fysiologisk salt / Ringer) ved hypovolemi/sjokk
  • Atropin ved bradykardi
  • Vasopressorer (noradrenalin) ved refraktær hypotensjon/sjokk
  • Hydrokortison ved mistanke om addisonskrise

Kronisk / forebyggende

  • Medikamentjusterings: Reduser/sett pause med blodtrykkssenkere, diuretika – *ofst mest effektive tiltaket*
  • Væske og salt: Øk væskeinntak (2–3 L/dag), salt (6–10 g/dag) – *kun ved bekreftet hypovolemi/ortostatisme, ikke ved hjertesvikt*
  • Kompresjonsstrømper: Klasse 2 (20–30 mmHg) reduserer venøs pooling i bein
  • Fysiske manøvre: Kryss bein, spen ankel/albuemuskler ved reising, reis sakte
  • Mindre, hyppige måltider (unngå postprandial hypotensjon)
  • Unngå alkohol, varme bad, langvarig stå
  • Midodrin / fludrokortison (ved refraktær ortostatisk hypotensjon – spesialistansvar)
  • Pacemaker ved bradykardi/hjerteblokk som årsak

Når søke akutt hjelp

  • Besvimelse med skade / ikke våkner raskt
  • Brystsmerter, kortpustethet
  • Taleforstyrrelse, hemipares (tegn på hjerneslag)
  • Kald sveda, forvirring, utdøende puls
  • Kjent blødning / alvorlig diaré/oppkast

Praktisk råd for pasienter

  • Mål blodtrykk hjemme (samme tid, samme arm, etter 5 min hvile)
  • Før dagbok: tidspunkt, symptomer, aktivitet, medikamenter
  • Gå jevnlig til fastlege for justering av medikamenter
  • Bær medisinsk ID (halskjede/armbånd) ved kjent alvorlig hypotensjon/addison
  • Informer omgivelser om hva de skal gjøre ved besvimelse

Avslutning

Lavt blodtrykk er ofte en medikamentebivirkning eller lett å behandle med livsstiltiltak. Men det kan også signalere alvorlige tilstander. Aldri slutt å ta blodtrykkmedisin på egenhånd – snakk med legen din. Med riktig kartlegging og justering kan de fleste leve fullt utlivet uten symptomer.