Søvnapné: Symtommer, risikofaktorer og behandling (CPAP, kirurgi)

Søvnapné = opphør i pust under søvn (sekunder til minutt). Ubehandlet: livsfarlig. Tre typer: obstruktiv (mest vanlig – bløttvev kollapser), sentral (hjernen sender ikke signaler), blandet. Konseptet «Pickwick-syndrom» (fra Dickens) beskrev klinisk bildet allerede på 1800-tallet.

Symptomer

• Morgendagshodepine.
• Dagtidssøvnighet / søvnangrep.
• Konsentrasjonsvansker.
• Høyt, jevnt snorke.
• Ekstrem tretthet, depresjon, irritabilitet.
• Psykiske problemer ved manglende søvn.
• Langvarig: hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk, impotens, vektokning.

Risikogrupper

• Menn >40 år, kvinner >50 år.
• Overvektige.
• Hjertepasienter, tidlige slag.
• Afroamerikanere (statistisk høyere prevalens).

Diagnostikk

Søvnlaboratorium (polysomnografi) eller hjemmebasert søvnregistrering. Lege vurdere AHI (apné-hypopné-indeks).

Behandling

• CPAP (Continuous Positive Airway Pressure): Gyllen standard. Maske blåser presset luft → holder luftveier åpne. Høy suksessrate, eliminerer apné.
• Kirurgi (UPPP, tonsillektomi, makstillukning, etc.): Ved anatomisk obstruksjon. Anestesi krever spesielt oppmerksomhet (forverrer apné).
• Munnbiter (mandibulær avanseringsapparat): Lette–moderte tilfeller.
• Vektreduksjon, unngå alkohol/sovemedisiner, sidelegesoving: Viktige livsstiltiltak.

Søvnapné er underdiagnostisert. Snorker du høyt og våkner utslott – spør lege om henvisning til søvnundersøkelse.