Psykotisk depresjon: Symptomer, diagnose og behandling – en alvorlig tilstand som krever rask handling

Psykotisk depresjon (major depressiv lidelse med psykotiske symptomer) er en alvorlig, livstruende psykisk lidelse som kombinerer dypt depresjon med psykose (tap av realitetsorientering). Den påvirker ca. 0,4 % av befolkningen, hyppigst 20–40 år og over 60 år. Risiko for selvmord er markant høyere enn ved ikke-psykotisk depresjon. Tidlig diagnostikk og kombinasjonsbehandling er livreddende.

Kjerne-symptomer – depresjon + psykose

Depressive symptomer (ifølge ICD-11/DSM-5)

• Deprimert stemning nesten hele dagen, nesten hver dag (> 2 uker).
• Markert nedsatt interesse/glede (anhedoni).
• Vekttap/økning, søvnforstyrrelse (insomnia/hypersomni), psychomotorisk agitasjon/retardasjon.
• Tretthet, energitap, følelse av verdiløshet/skyld, konsentrasjonsvansker, beslutningsutsetting.
• Gjentatte tanker på død, selvmordstanker, planer eller forsøk.

Psykotiske symptomer (mood-congruent eller incongruent)

• Hallusinasjoner: Ofte auditoriske (stemmer som kritiserer, befaler, kommenterer), kan være visuelle, taktile, lukt/smak.
• Vanvittigheter (delusions): Syndromal (gjennomgående) – syndromsplittelse, forfølgelse, skyld, nihilisme (kroppen fortapt, verden undergang), fattigdom, somaticke vanvittigheter. Ofte stemningskongruente (passer til depresjonens tema).
• Desorganisert tale/atferd: Mindre vanlig, taler på tværs, ulogisk, katatoni (stupor, eksitasjon, voksfleksibilitet, negativisme).

Differentiering – hva skiller det fra andre tilstander?

Årsaksforståelse – bio-psyko-sosialt

• Genetikk: Høyt arvelighet (40–50 %). Familær lastning for depresjon, bipolart, sjakofreni.
• Neurobiologi: HPA-akse dysregulering (høyt kortisol), redusert hippocampusvolum, monoamindefisitt (serotonin, noradrenalin, dopamin), glutamat/GABA-balanse, inflammasjon (citoquiner).
• Psykososiale utløsere: Alvorlig stress, traume, tap, isolasjon, medisinske sykdommer.
• Medisiner/stoffer: Steroid, stimulantia, cannabis, alkohol kan utløse/forverre.

Behandling – evidensbasert, kombinasjon er nøkkelen

1. Farmakologisk (akutt fase – alltid spesialistansvar)

• Antidepressiv + antipsykotisk KOMBINASJON er gullstandard (APA, NICE, WFSBP retningslinjer). Monoterapi med en av delene er markant mindre effektiv.
• Antidepressiva: SSRI (sertralin, escitalopram) eller SNRI (venlafaxin, duloksetin) førstevalg. Mirtazapin ved søvn/vektap. Unngå trikyklika (kardiotoksisitet, overdoserisiko).
• Antipsykotika (andre generasjon): Ketiapin, olanzapin, risperidon, aripiprazol, lurasidon, kariatrin. Lav startdose, rask titrering. Overvåk metabolsk (vekt, glukose, lipidper, prolaktin, EKG). Ketiapin/olanzapin: sedasjon, vektøkning. Aripiprazol/lurasidon: lavere metabolsk byrde, akatisierisiko.
• Varighet: Minst 6–12 mnd etter remisjon (antidepressiv), antipsykotisk taper etter 3–6 mnd stabilitet (individuell vurdering). Ved gjentatte episoder: lengre vedlikehold.

2. Elektrokrampterapi (EKT) – mest effektiv ved alvorlig/refraktær

• Responsrate 70–90 % (høyere enn medisiner). Indikasjon: selvmordsfare, katatoni, matvrak, refraktær, gravide (unngå medisiner), eldre.
• Modern EKT: kort narkose, muskelavslappende, unilateral bitemporal/bifrontal, 2–3 ganger/uke, 6–12 behandlinger. Minnebivirkninger (retrograd amnesti) midlertidige, håndterbare.

3. Psykoterapi (stabiliseringsfasen og vedlikehold)

• Kognitiv atferdsterapi (CBT) for psykose: Reality testing, coping med hallusinasjoner/vanvittigheter, aktivitetsplanlegging, kognitiv restrukturering av depressive tanker.
• CBT for insomnia (CBT-I): Kritisk – søvnforbedring reduserer psykose- og depresjonssymptomer.
• Familieterapi / psychoedukasjon: Reduserer expressed emotion (kritikk, overinvolvement) → lavere recidiv.
• Metakognitiv terapi (MCT), ACT, kompasjonsfokusert terapi (CFT): Evidens vokser.

4. Livsstil og selvhjelp (ved siden av behandling)

• Strukturert dagsrytme, jevn søvn, daglig gåtur, omega-3, unngå alkohol/stoffer.
• Sikkerhetsplan for selvmordstanker (kontakter, trygg plass, fjern midler).
• Peer support (organisasjoner: Mental Helse, Landsforeningen for psykisk helse).

AKUTT – hva gjør du NÅ hvis du/mistenker psykotisk depresjon?

1. Ikke vent. Kontakt lege/psykiater DAGEN (fristet pasientrettighet).
2. Selvmordsrisiko? Ring 113 (akutt) eller 116 123 (Mental Helse – 24/7). Hold personen trygg, fjern midler, vær med til lege.
3. Involver pårørende. De ser ofte symptomer først. De trenger støtte og informasjon.
4. Ikke stopp medisiner plutselig. Tapering under legeovervåkning.

Psykotisk depresjon er alvorlig, MEN godgjengelig. Med riktig kombinasjon av medisiner, evt. EKT, terapi og nettverk, oppnår de fleste fullstendig remisjon og returnerer til livet. Det viktigste skrittet er det første: be om hjelp.