Psykopat vs. sosiopat: Likenheter, forskjeller og diagnostikk

I DSM-5 er hverken «psykopat» eller «sosiopat» offisielle diagnoser; begge faller under antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD). Begreper brukes ofte overlapende, men forskere skiller på visse trekk.

Felles kjennetegn

• Manglende empati, skyldfølelse og samvittighet
• Manipulativt, bedragerskt atferd
• Ignorerer regler, lover, andres rettigheter
• Impulsivitet, risikotaking, manglende langsiktige mål
• Tidlig debut (før 15 år): atferdsforstyrrelse, dyreplaging, tyveri

Foreslåtte forskjeller (ikke konsensus)

• Psykopat: mer genetisk/nevrobiologisk, kald, beregnende, overfladisk charmør, lavt autonomt arousalt, planlegger forbrytelser.
• Sosiopat: mer miljømessig (traume, oppvekst), impulsiv, utbruddskraftig, vanskeligere å «passe inn», kan ha lojalitet til nærmeste.

Diagnostikk

Hare PCL-R (Psykopati-sjekkliste): 20 itemer, skår ≥30 (USA) / ≥25 (Europa) = psykopati. To faktorer: 1) interpersonell/affektiv (narsissisme, manglende empati), 2) sosialt avvikende livsstil (impulsivitet, kriminellitet). Alternative modeller: Cooke & Michie (3 faktorer), Triarchic (boldness, meanness, disinhibition).

Avgrensing til andre tilstander

• Psykose: tap av virkelighetsorientering (hallusinasjoner, vrangforestillinger). Psykopater er virkelighetsorienterte.
• Narsissistisk personlighetsforstyrrelse: grandiositet, behov for beundring, men kan ha empati (skjønner andre, bryr seg ikke).
• ASPD: bredere, kun atferdskriterier. Psykopati = alvorlig undertype med personlighetstrekk.

Behandling: vanskelig, lav motivasjon. Kognitiv atferdsterapi, miljøterapi, medisiner ved komorbiditet (aggressjon, impulsivitet). Forebygging: tidlig innsats ved barn med alvorlig atferdsforstyrrelse.