Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Feohyfomykose: Sjelden soppinfeksjon med mørke hyfer

Feohyfomykose: Sjelden soppinfeksjon med mørke hyfer

Feohyfomykose: Sjelden soppinfeksjon med mørke hyfer
En lege kan anbefale aggressiv behandling av feohyfomykose for å forhindre systemisk infeksjon.

Hva er feohyfomykose?

Feohyfomykose (phaeohyphomycosis) er en samlebetegnelse for infeksjoner forårsaket av dematiaceøse (brune/mørke) sopper som producerer mørke hyfer (trådformer) eller gjærelignende celler i vev. Navnet kommer fra gr. phaios = brun/mørk + hyphomycosis = soppinfeksjon med hyfer.

Disse soppene finnes naturlig i jord, planter, treverk, forurenset vann. De er opportunistiske – angriper hovedsakelig immunsvakte, men kan også ramme friske ved trauma.

Infeksjonsveier

  • Inokulasjon (trauma): Splitter, torn, jord i sår (hyppigst subkutant)
  • Inhalasjon: Lunger, sinusser, sentralnervesystem (sjelden, alvorlig)
  • Katetere/implantater: Biofilm-dannelse

Kliniske former

Feohyfomykose: Sjelden soppinfeksjon med mørke hyfer
Unge og eldre er utsatt for å utvikle systemiske infeksjoner.

Symptomer (subkutan form – mest vanlig)

  • Langsomt voksende, smertefri/følsom nodul/cyste
  • Mørk farge (brun/svart) av cystevägg / innhold
  • Hevelse, rødme, eventuelt fistel med drenering
  • Følelsesmessig stress / trauma kan trigge vekst

Diagnostikk

  • Mikroskopi (KOH-preparat / fargning): Mørke, septate hyfer, gjærelignende celler (budding cells)
  • Kultur: Identifiserer art (f.eks. Exserohilum, Curvularia, Alternaria, Phialophora, Cladophialophora, Wangiella). Kan ta uker.
  • Biopsi (nål / eksisjon): Histologi viser granulomatøs inflammasjon med mørke hyfer (fontana-masson fargning positiv for melanin)
  • PCR / sekvensering: Raskere artsbestemmelse
  • Bilde (CT/MR): Ved lunga/CNS-påvirkning
Feohyfomykose: Sjelden soppinfeksjon med mørke hyfer
Nål aspirasjonsbiopsi kan brukes til å diagnostisere feohyphomycosis.

Behandling

Subkutan / lokalisert (immunkompetent)

  • Kirurgisk eksisjon (hel cyste) er førstevalg – laveste residivrisiko
  • Antimykotika (itraconazol, terbinafin, posakonazol) som adjuvans eller ved inoperabelt
  • Varighet: 3–6 mnd etter eksisjon, lengre ved umulig eksisjon

Systemisk / CNS / immunsvak

  • Aggressiv kombinasjon: Kirurgi (hjernereseksjon) + systemiske antimykotika
  • Valg av antimykotikum: Basert på artsbestemmelse og sensitivitetstesting. Ofte: vorikonazol, posakonazol, isavuconazol, amfoterisin B (liposomal) + azol
  • Immunmodulering (redusere immunosupression hvis mulig), G-CSF, IFN-γ
  • Langvarig suppresjon ofte nødvendig

Prognose

  • Lokalisert hos frisk: God ved komplett eksisjon
  • Systemisk / CNS: Dårlig, høy mortalitet selv med behandling
  • Residiv vanlig ved ufullstendig fjerning / stopp av medisiner

Forebygging

  • Unngå skader med jord/planter i immunsvake pasienter (hansker, sko)
  • Rask rensing av sår
  • Kontroll av luftkvalitet / vann i sykehus (byggeskade, fukt)

FormLokalisasjonPasienttype
Subkutan cyste / nodulHud/underhud (eksponerte partier: hender, føtter, ansikt)Ofte immunocompetente, post-trauma
Sinussitt / rhinosinusalNesehuler, sinusserImmunsvake, allergisk fungal sinusitt
LungainfeksjonLunger (noduler, kaviteter)Immunsvake, COPD, astma
Systemisk / disseminertFlere organer, hjerner (cerebral feohyfomykose)Svært immunsvake (HIV, transplantert, leukemi)
Keratitt / øyeninfeksjonHornhinnenTrauma (plantevekst i øye), kontaktlinser