Endokrin kreft: Typer, symptomer og behandling av hormonproduserende svulster
Endokrin kreft oppstår i kjertler som utskiller hormoner rett i blodstrømmen (uten utferdsganger). Hovedkjertler: skjoldbrusk, hypofyse, binyrer, pankreas (endokrin del), paratyreoideer, samt neuroendocrine celler i tyktarm/lunge (carcinoider). Svulster kan være godartede (adenomer) eller ondartede (karsinom).
Generelle prinsipper
- Funksjonelle svulster produserer hormoner → spesifikke symptomer (syndromer).
- Ikke-funksjonelle gir symptomer first ved vækst/metastasering.
- Normal kjertel reguleres av negativ tilbakekobling; kreft bryter denne reguleringen → autonom hormonoverproduksjon.
Vanlige typer endokrin kreft
1. Skjoldbrusk-kreft (mest vanlig endokrin kreft)
- >90 % er differensierte: papillær (80 %, god prognose), follikulær (10–15 %).
- Medullært karsinom (C-celler, kalcitinin) – 3–5 %, kan være arvelig (MEN2).
- Anaplastisk (usifferensiert) – sjeldent, veldig aggressivt.
- Behandling: Tyreoidektomi ± radioaktivt jod (I-131) ± TSH-suppresjon (levaksoxin).
2. Binyresvulster
- Ofte funnet incidenstelt («incidentalom» på CT/MR).
- Funksjonelle: Cushing (kortisol), Conn (aldosteron), feokromocytom (katekolaminer – 10 % malign).
- Størrelse >4 cm eller vekst → kirurgi (laparoskopisk adrenalektomi).
3. Hypofyseadenomer
- Godartede, men kan gi masseffekt (synsfelt, hypopituitarisme) eller hormonoverproduksjon.
- Prolaktinom (prolaktin) → medikamentøst (dopaminagonist).
- Acromegali (GH), Cushing (ACTH) → transsfenoidal kirurgi ± stråle/medikamenter.
4. Neuroendocrine tumorer (NET) – pankreas, tyktarm, lunge
- Carcinoid (serotonin → flushing, diarré, valvulær fibrose).
- Insulinom (hypoglykemi), gastrinom (Zollinger-Ellison), glucagonom, VIPom.
- Graduering (Ki-67, mitoser) avgjør aggressivitet: G1/G2 (velldifferensiert) vs G3 (usifferensiert karsinom).
5. Paratyreoideakreft (sjelden)
- Primær hyperparatyreoidisme (høy kalium, lav fosfat, økt PTH).
- Kirurgi (enucleasjon) kurativ.
Diagnostikk og oppfølging
Hormonpaneler (basal/stimulering), billeddiagnostikk (US, CT, MR, PET-DOTATATE, MIBG), biopsi (FNA cytologi/histologi), molekylær genetikk (MEN1, MEN2, RET, VHL). Multidisiplinært team (endokrinolog, kirurg, onkolog, patolog, nukleærmedisiner) er standard.
Behandling – individuell og multimodal
- Godartede / lokaliserte: Kirurgi (kurativt).
- Ondartede / metastaserte: Kirurgi (cytoreduksjon), somatostatinanaloga (oktreotid/lanreotid), peptidreceptor-radionuklidterapi (PRRT / Lu-177 DOTATATE), molekylærtargetterte legemidler (sunitinib, everolimus), kemoterapi (G3), leverdirigert terapi (TACE, SIRT, PRRT).
- Symptomatisk hormonkontroll livsviktig for livskvalitet.
Tidligere:Papilledema: Øyenervhøvelse fra forøket intrakraniell trykk – en nevrologisk nødssignal
Neste:Muskelrykk (fascikulasjoner): Når er det harmløst – og når bør du bekymre deg?
