Dyp venetrombose (DVT) i svangerskap: Risiko, symptomer og forebygging

Svangre kvinner har 4–5 ganger høyere risiko for dyp venetrombose (DVT) enn ikke-svangre kvinner. Risikoen er størst i etterfødselsperioden (opptil 6 uker postpartum). DVT kan føre til livstruende lungeemboli (LE).

Hvorfor øker risikoen?

• Hormonelle endringer: Økt koagulasjonsevne (høyere faktorer, lavere antikoagulanter) for å forhindre blødning ved fødsel.
• Mekanisk press: Den vokende livmor presser på bækkenvenen og vena cava inferior, reduserer blodstrømmen i benene (stase).
• Immobilitet: Sengeligging, lange reiser, Kaisersnitt.
• Andre risikofaktorer: Tidligere DVT/LE, trombofili (arvelig økt koagulabilitet), overvekt, røyking, eldre mors alder, flerfødle.

Symptomer (ofte ett bein)

• Smerte, ømhet, ofte i kvelen.
• Svulling (ødem) – sirkumferanseforskjell > 2 cm.
• Rødme, varmefølelse, utvidde overflatevenner.
• Homans' tegn (smerte i kvelen ved dorsalfleksjon av foten) – uspesifikt.

Advarsel: Lungebetennelse (hoste, pustekvifel, brystsmerte, blodhoste) kan være første tegn på LE – krever akutt lege.

Diagnostikk

Komprimeringsultralyd (duplex) av benvenner er gulstandard. D-dimer er mindre spesifikt i svangerskap (ofte forhøyet uansett).

Behandling

Warfarin er forbudt i svangerskap (teratogen, føsterblødning).
Lavmolekylært heparin (LMWH) – enoxaparin, dalteparin er valg: sikker for fosteret (krysser ikke plasentaspennen), gitt subkutant 1–2 ganger daglig. Behandling varer minst 3 mnd og minst 6 uker postpartum. Ved trombofili ofte lengre.

Forebygging

• Støttestrømper (kompresjonsstrømper klasse 1–2) ved sengeligging/reise.
• Tidlig mobilisering etter fødsel/operasjon.
• Væskebalanse, unngå røyking.
• Risikovurdering tidlig i svangerskapet – profylaktisk LMWH ved høy risiko.