Bulimi nervosa: Fysiske, psykiatriske og sosiale konsekvenser

Bulimi nervosa er en alvorlig spiseforstyrrelse preget av gjentatte episoder med overeting (binge) – inntak av stor matmengde på kort tid med tap av kontroll – etterfulgt av kompensatoriske atferder for å unngå vektøkning: selvutløst oppkast (mest vanlig), misbruk av avføringsmidler/diuretika/enemata, fasten, eller overdreven trening. Sykdommen rammer primært kvinner (90%), debut ofte i sen ungdom (15–24 år), livstids prevalens ~1–2%.

Akutte og kroniske fysiske komplikasjoner

Psykiatriske komorbiditeter

• Depressjon (50–70%), angstlidelser (OCD, sosial angst, PTSD), ruslidelser (alkohol, stimulanser), personlighetsforstyrrelser (borderline, unnvikende), selvskading, suisisidalitet (standardisert mortalitetsratio 2–6 ganger høyere enn generell befolkning).

Graviditet og bulimi

• Økt risiko: abort, dødfødsel, lav fødselsvekt, preterm fødsel, preeklampsi, keisersnitt, postpartum depresjon.
• Morsnutrisjon påvirker fetal vekst og programmering (DOHaD-hypotesen).
• Tverrfaglig oppfølging (psykiater, obstetrik, ernæringsfysiolog, logoped) er avgjørende.

Behandling – evidensbasert og flerfaglig

• KBT-E (Enhanced Cognitive Behavioural Therapy): Førstelinje. 20 sesjoner over 20 uker. Fokus: normalisere spisevaner, kognitive omstrukturering, eksponering for fryktede matvarer, forebygge recidiv. Remisjonsrate 40–60%.
• Interpersonell psykoterapi (IPT): Alternativ ved KBT-motstand. Fokus på interpersonelle problemer som driver sykdommen.
• Medikamenter: Fluoksetin 60 mg/dag (eneste FDA-godkjent) reduserer binge/purge frekvens. Topiramat (off-label) viser effekt, men kognitive bivirkninger. Unngå bupropion (senker anfallskvoter).
• Medisinsk stabilisering: Elektrolyttkorreksjon, hjertemonitoring, tannlegeoppfølging, gynekologisk vurdering.
• Innleggelse: Ved alvorlig elektrolyttforstyrrelse, suisisidalitet, medisinsk ustabilitet, behandlingsmotstand.

Tidlig oppdagelse, ikke-domende tilnærming, og tverrfaglig team gir best mulig prognose. Restitusjon er mulig – mange oppnår full normalisering av spiseatferd og livskvalitet.