Skulderdystoki: Risikoer for mor og barn, hvem som er utsatt, og behandling

Hva er skulderdystoki?

En akutt fødselskomplikasjon hvor fosterets skulder fastler bak morens symfys (skambensforkrokking) etter at hoden er født. Forekommer ved 0,6–0,7 % av vaginalfødsler. Medisinsk nødsituasjon – kan føre til livstruende fosterskade.

Risiko for barnet

• Kragebens- / armfraktur
• Plexus brachialis-skade (nerveskade → lammelse i arm/skulder)
• Asfyksi (iltmangel) → hjerneskade eller død
• Fosterdød

Risiko for mor

• Postpartumbloodning
• Alvorlig perineumrivning (3./4. grad)
• Livmorruptur
• Rektovaginal fistel
• Symfysealseparasjon (overdreven bekkenbevegelighet) ± femoral nevropati

Hvem har økt risiko?

• Makrosomi: Baby >4000 g (men de fleste fødes trygt).
• Diabetes (pregestasjons-/gestasjonsdiabetes): Øker makrosomi-risiko.
• Tidligere skulderdystoki.
• Flere foster.
• Overvekt / stor vektøkning i graviditet.

Fødselsrelaterte faktorer: oksytocin-induksjon, epidural, veldig kort/langt utvekstlingsstadium (2. stadium), assistert vaginalfødsel (tang/vakuum).

Behandling (trinnvis, ca. 30 sek per trinn)

1. Episiotomi (kutt i perineum) for mer plass.
2. McRoberts-manøver: Mors lår presset mot mage – løser symfys, roterer bekken.
3. Suprapubisk trykk: Trykk over symfys nedover/utover for å frigjøre forre skulder.
4. Roter babyen (hender i skjeden) – forsøk å få skuldrene i skrå stilling.
5. Keisersnitt / kirurgi – kun ved livstruende situasjon som ikke løses ovenfor.

Etterfølging

Barn: nevrologisk overvåking for plexus-skade. Mor: blødningskontroll, smertebehandling, psykososial støtte – en traumatisk fødselsopplevelse.