Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP): Når muskler blir til bein

Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP): Når muskler blir til bein

Fibrodysplasia ossificans progressiva (FOP) er en ultraseden (1 per 2 millioner), autosomal dominant arvelig sykdom forårsaket av mutasjon i ACVR1-genet (ALK2, en BMP type I reseptor). Mutasjonen (klassisk c.617G>A, p.Arg206His) fører til konstitusiv aktivering av BMP-signaling → heterotop ossifikasjon (HO): bein dannes i muskler, sener, leddbånd, fascier – skaper et «andre skelett» som fengsler pasienten.

Klinisk presentasjon

  • Patognomonisk tegn ved fødsel: Bilateral halluks valgus (store tær med kort, avvikende form, monofalangisme). Ofte oversett.
  • Første skubber (barndom/ungdom): Smertefulle, inflammatoriske svullneder (flare-ups) i nakke, skuldre, rygg – ofte utløst av trauma (fall, sprøyte, virusinfeksjon, muskelkater).
  • Progressjon: Bløtdelsveling → fibrose → ben (endochondral ossifikasjon). Leddene låses i stivhet. Bevegelse reduseres progressivt.
  • Voksne: De fleste rullestolsavhengige i 20–30-årsalderen. Brystkasse stivhet → restriktivt lungsvikt, høyre hjerte (cor pulmonale).
  • Median overlevelse: ~56 år (forbedret med moderne pleie). Dødsårsak ofte respiratorisk svikt / høyre hjerte.

Diagnostikk

  • Klinisk: Halluks valgus + episodiske flare-ups → mistanke.
  • Genetisk testing (ACVR1 sekvensering) – bekrefter diagnose, muliggjør fosterdiagnostikk.
  • Billeddiagnostikk: Røntgen/CT/MR viser HO. Viktig: Unngå biopsi / invasiv undersøkelse av svullneder – utløser massiv ossifikasjon!

Behandling – ingen kur, men symptomatisk og forebyggende

Multidisciplinært team og pasientorganisasjoner

IFOP (International FOP Association), FOP Friends, FOP Norge. Senter for sjeldne diagnose (NKSD) koordinerer oppfølging. Genetisk rådgiving for familier. FOP er en modell for forståelse av benbiologi og heterotop ossifikasjon (også relevant ved trauma, ortopedisk kirurgi, hjerteinfarkt, skade).

TilnærmingDetaljer
Forebygging av traumaIngen IM-sprøyter, ingen muskelbiopsier, forsiktig tandpleie, unngå fall/kontaktsport, justert anestesi (unngå muskelrelaxanter som depolariserer).
Akutt flare-upHøydose kortikosteroider (prednisolon 2 mg/kg/døgn, maks 100 mg, 4 dager → tapring 10–14 dager) *startes så tidlig som mulig*. Reduserer inflammasjon → mindre HO.
Kronisk medikamentellNSAID (COX-2-selektive), leukotrien-antagonister (montelukast), aminobisfosfonater (forhindrer mineralisering), mastcelle-stabilisatorer (kromoglykatsyre). Bevisgrunnlag begrenset.
Nye målrettede terapi (kliniske studier)Palovarotene (RARγ-agonist) – fase 3 (MOVE-trial) vist å redusere ny HO. Saracatinib (SRC-hammer), galle syre derivater. Kompassionate use i noen land.
Fysioterapi / ergoterapiBevegelighetstrening (passivt/aktivt), assistive enheter, tilpasning hjem/skole/jobb. Unngå kraftig strekking/manipulasjon.
KirurgiKontraindikert for HO-fjernelse (utløser ny, alvorligere HO). Kun ved livstruende komplikasjoner (låst kjele → tracheostomi).