Allergitesting er første steg mot spesifikk immunterapi (desensitisering). Riktig tolkning er kritisk for å formulere riktig behandlingsserum og unngå unødvendige unngåelsesråd.
| Test | Prinsipp | Indikasjon | Fordel/Ulempe |
|---|
| Prick-test (SPT) | Allergen i huden (lancett), avleser wheal/hvælve etter 15 min | IgE-mediert allergi (pollen, dyr, midd, skimmel, mitt). Screening. | Rask, billig, sensitiv. Falsk positivt (irritant reaksjon, dermografisme). Kan ikke brukes ved alvorlig eksem/antihistaminbruk. |
| Spesifikt IgE (sIgE) blodprøve (ImmunoCAP, ISAC) | Måler IgE-antikropp mot allergen/komponenter i blod | Ved hudlidelse, antihistaminbruk, anafylaksi-risiko, komponent-resolvert diagnostikk. | Uavhengig av hudtilstand/medisiner. Komponenter (rekombinante allergener) gir spesifisitet (f.eks. Ara h 2 for jordnøtt, Bet v 1 for bøk). Dyrere. |
| Intradermaltest | Injeksjon allergen i dermis. Mer sensitiv. | Venengift, legemidler, når prick negativ men klinisk mistanke høy. | Høyere risiko systemisk reaksjon. Krever ekspertise. |
| Provokasjonstest | Eksponering for allergen (inhalasjon, oral, konjunktival) under overvåking | Gullstandard for diagnose, men ressurskrevende, risiko anafylaksi. | Klinisk relevans. Kun spesialistavd. |
| Patch-test | Allergen på rygg 48t, avlesing D2, D3, D4 | Kontaktallergi (type IV, forsinket type). Nickel, parfyme, konserveringsmidler, kromo, legemidler. | Ikke for IgE-allergi (type I). |
Tolking av prick-test / sIgE
- Positiv test ≠ klinisk allergi. Sensitisering (IgE+) uten symptomer = sensibilisering, ikke allergi. Klinisk relevans må vurderes av lege.
- Wheal-diameter (SPT) / sIgE-nivå (kU/L): Større wheal / høyere sIgE → høyere sannsynlighet for klinisk reaksjon, men ikke lineært korrelert med alvorlighetsgrad.
- Komponent-resolvert diagnostikk (CRD): Skiller egentlig allergi (f.eks. Ara h 2, Cor a 9/14) fra kryssreaktivitet (profiliner, PR-10, CCD). Avgjørende for risikovurdering (anafylaksi vs. mild ORS).
- Negativ test: Høy negativ prediktiv verdi (>95% for inhalante). Men: lokal IgE-produksjon (entopy) kan gi falsk negativt blodprøve.
Fra test til immunterapi (SCIT/SLIT)
- Klinisk historie + positiv test (SPT ≥ 3 mm wheal over negativ kontroll ELLER sIgE > 0,35 kU/L, helst > 0,7 kU/L) → diagnose: allergisk rinokonjuktivitt/astma mot spesifikt allergen.
- Vurder: Symptombyrde, unngåelse mulig, medisinbehov, pasientønsker.
- Serum formuleres: Inkluderer kun klinisk relevante allergener. Startdose basert på sensitivitet (høyere sensitivitet = lavere startdose).
- Opptitring (build-up): Ukentlig økende doser 3–6 mnd (SCIT) eller daglig (SLIT-tablett/dråper).
- Vedlikeholdsphase: Månedlig injeksjon (SCIT) eller daglig (SLIT) i 3–5 år.
- Effektvurdering: Symptomscore, medisinbehov, livskvalitet. Ved god effekt: fortsett 3–5 år totalt.
Viktige kliniske perler
- Test bare for allergener som passer med anamnese (unngå «panel-testing» uten klinisk grunnlag).
- Avsette antihistaminer 3–7 dager før SPT (ifølge produkt).
- Kontroller: Histamin (positiv), Salin (negativ) – må gi forventet reaksjon for gyldig test.
- Barn < 2 år: SPT kan være teknisk vanskelig, sIgE ofte foretrukket.
- Immunterapi er eneste kurerende behandling for IgE-allergi – men krever tålmodighet, adhesjon, og riktig pasientutvalg.
