Nattlig urininkontinens (ennurese): Årsaker, utredning og behandling hos barn og voksne
Hva er nattlig urininkontinens?
Nattlig urininkontinens (ennurese) = ufrivillig urinavgang under søvn ved barn ≥ 5 år eller voksne. Primær ennurese: aldri vært tørr over lengre tid. Sekundær: minst 6 mnd tørrhet, så recidiv. Forekomst: 15 % ved 5 år, 5 % ved 10 år, 1–2 % voksne.
Årsaker (multifaktoriell)
| Kategori | Faktorer |
|---|---|
| Maturering | Forsinket blærematurering, liten blærekapasitet, nattlig diurese (lavt vasopressin/ADH) |
| Søvn | Dyp søvn, vanskelig å vække, søvnapné (hypertrof adenoider/tonsiller, overvekt) |
| Genetikk | Hereditet: 40 % hvis én forelder, 70 % hvis begge. Gener på kromosom 12, 13, 22 identifisert. |
| Psykososial | Stress, skift i livssituasjon (skolestart, skilsmisse, død), angst, traumer. |
| Medisinske | Urinveisinfeksjon, diabetes (type 1), diabetes insipidus, nyresykdom, nevrologi (ryggmarg, spina bifida), forstoppelse (rektum press på blære), medisiner (diuretika). |
| Anatomisk | Ekterstikkefeil, ureterocele, neurogen blære. |
Utredning
- Anamnese: Mønster (hver natt / ujevn), dagsymptomer (trang, frekvens, inkontinens), drikkevaner, avføring, medisiner, psykososial situasjon.
- Urinstix + kultur (utelukk infeksjon).
- Blod: Glukose, kreatinin, elektrolytter (ved mistanke om diabetes/nyre).
- Miktasjonsdagbok (2–3 dager): Væskeinntak, avgangsvolum, inkontinsepisoder.
- Ultralyd blære (resturin), evt. uroflowmetri.
- Ved mistanke om søvnapné: Polysomnografi / HVT (hjemmebasert).
Behandling (stegvis)
1. Grunnleggende råd (alle)
- Jevan væskefordeling: 40 % før 16:00, 40 % 16–19, 20 % etter 19. Unngå koffein/sukker/drikker etter 18.
- Regelmessig tømming: Hver 2–3 time dagtid, dobbel tømming før seng (en gang 30 min før, en gang rett før).
- Regelmessig avføring (forhindre forstoppelse).
- Positiv verstärkning: Kalender med klistermerker for tørre netter (barn). Ikke straff / skam.
2. Enuresisalarm (førstevalg ved primær ennurese > 6–7 år)
- Sensor i undertøy / putelaken → alarm (lyd/vibrasjon) ved første druppe → våkner barnet → avbryter miktisjon → går på toalett.
- Konditionerer hjernen til å kjenne blærefylling under søvn.
- Suksessrate 60–80 % ved korrekt bruk over 12–16 uker. Lavt recidiv.
- Krever motivasjon, foreldreengasjement, tålmodighet.
3. Farmakologisk (ved feilet alarm / akutt behov / sekundær ennurese)
- Desmopressin (DDAVP): Syntetisk vasopressin analog. Reduserer urinproduksjon natten. Tablett / smeltetablett / nasal spray (spray mindre brukt pga. hyponatremi-risiko). Virker samme kveld. Brukes 3–6 mnd, så trappes ned. Bivirkninger: hodepine, kvalme, hyponatremi (viktig: begrens væske 1 time før – 8 timer etter).
- Antikolinergika (oxybutynin, tolterodin): Ved liten blærekapasitet / overaktiv blære (også dagsymptomer). Bivirkninger: tørr munn, forstoppelse.
- Imipramin (tricyclisk antidepressiv): Eldre middel, sjeldent førstevalg pga. bivirkninger (kardiotoksisitet ved overdos).
4. Spesialistutredning
Ved: feilet behandling, dagsymptomer, urinveisinfeksjoner, nevrologiske tegn, anomali på ultralyd, søvnapné. Henvisning barneloge / urolog / nefrolog.
Voksne
Samme prinsipper, men hyppigere underliggende sykdom (diabetes, prostata, nevrologi, medisiner, søvnapné). Behandling rettet mot årsak + alarm / desmopressin / antimuskarinika. Urologisk utredning standard.
Tidligere:Hepatitt A-testing: IgM vs. Total antikroppar – hva viser hva?
Neste:Menoragi (kraftig menstruasjon): Definisjon, årsaker, komplikasjoner og behandling
