Prostatakrefttesting – screening, diagnostikk og stadieinndeling
Prostatakreft detekteres ofte ved rutinescreening hos menn fra 50 år (tidligere ved høy risiko). To hovedscreeningstester:
Primære tester
- Digital rektal undersøkelse (DRU): lege føler prostata via endetarm – vurderer størrelse, konsistens, uregelmessigheter.
- PSA (prostataspesifikt antigen): blodprøve. Forhøyet PSA kan indikere kreft, men også benignt prostatautvidelse (BPH), prostatitt. Grenser: >3–4 ng/mL (aldersjustert) gir videre utredning.
Videre diagnostikk ved mistanke
- Transrektal ultralyd (TRUS) + biopsi: gullstandard for diagnose. Gleason-score (2–10) graderer aggressivitet.
- MRI prostata: multiparametrisk MRI (mpMRI) før biopsi for å målrette utvalg (PI-RADS scoring).
- CT / Beinscintigrafi / PSMA-PET: ved bekreftet kreft for å vurdere spredning (stadiere).
Stadieinndeling (TNM / klinisk stadie I–IV)
- Stadie I: liten, inndelvis, ikke palpabel, lav PSA.
- Stadie II: inndelvis prostata, palpabel / høyere PSA.
- Stadie III: utvides ut over kapsel (seminalvesikler).
- Stadie IV: metastaser (lymfeknuter, bein, andre organer).
Behandlingsvalg per stadie
- I: Aktiv overvåking (active surveillance) ofte nok.
- II: Radikal prostatektomi, stråleterapi, brakterapi.
- III: Kombinasjon (stråle + hormonterapi).
- IV: Hormonterapi (ADT), kjemoterapi (docetaxel), nye hormonterapier (abirateron, enzalutamid), PSMA-terapi, stråle mot symptomatiske metastaser.
Screeningkontrovers
Overdiagnostikk/overbehandling risiko. Individuell beslutning etter samtale med lege om fordele/ulemper.