Kreftmarkører (tumormarkører): Bruk, begrensninger og klinisk nytte
Hva er kreftmarkører?
Kreftmarkører (tumormarkører) er stoffer (ofte proteiner, glykoproteiner, hormoner, enzymer) som finnes i unnormalt høye nivåer hos pasienter med visse kreftformer. De kan produseres av selve svulsten eller av kroppen som reaksjon på svulsten. Måles i blod, urin, væsker eller vev (biopsi).
Vanlige markører og tilhørende kreftformer
| Markør | Primær krefttype(r) | Annen klinisk bruk |
|---|
| PSA (Prostata-spesifikt antigen) | Prostatakreft | Screening (omstridt), overvåking, responsovervåking |
| CA 125 | Eierstokkreft | Overvåking, differensialdiagnostikk pelvismasse |
| CA 19-9 | Pankreaskreft, gallengangskreft, tykk-/endetykk tarms | Overvåking, prognose |
| CEA (Karsinoembryont antigen) | Tykk-/endetykk tarm, lunge, bryst, pankreas | Overvåking kolorektal kreft, metastaseoppdagelse |
| AFP (Alfa-fetoprotein) | Levercellekreft (HCC), hodetumor (non-seminom), foster (screening) | HCC overvåking hos cirrosepasienter |
| hCG (human Chorionic Gonadotropin) | Koriocarcinoma, hodetumor (non-seminom), graviditetstrophoblastisk sykdom | Diagnostikk, overvåking |
| NSE (Neuron-spesifikk enolase) | Småcellelungekreft, neuroendokrine tumorer | Overvåking |
| Calcitonin | Meddulært skjoldbruskkreft (MTC) | Diagnostikk, screening (familiær MEN), overvåking |
| Tyroglobulin | Differensiert skjoldbruskkreft (papillært/follikulært) | Overvåking post-tyroidektomi + radiojod |
Begrensninger – hvorfor IKKE brukes de alene til screening/diagnose?
- Lav spesifisitet: Mange markører heves ved benigne tilstander (PSA: BPH, prostatitt; CA 125: endometriose, menstruasjon, graviditet, peritonitt; CEA: røykere, IBD, levercirrose)
- Lav sensitivitet i tidlig stadium: Markøren kan være normal ved mikroskopisk sykdom (stadium I)
- Ikke-spesifikke: Ingen markør er ekslusiv for én krefttype
- Falske positive/negative: Fører til unødvendig angst / invasiv utredning / forsinket diagnose
Konklusjon: Kreftmarkører er ikke diagnostiske alene. De supplerer billediagnostikk, biopsi, klinisk bilde.
Hvor er de MEST nyttige?
1. Overvåking av behandlingseffekt
Serielle målinger under/etter kurativ behandling (kirurgi, kjemo, stråle):
- Fallende nivå → god respons
- Stigende nivå → progresjon / restsvulst / resistens
- Eksempel: PSA etter prostatektomi (bør bli < 0.1 ng/mL), CEA etter kolorektal reseksjon
2. Tidlig oppdagelse av residd / recidiv
- Stigende trend (ofte 3–6 mnd før klinisk/bildet manifestasjon)
- Muliggjør tidligere intervensjon (lokal reseksjon, systemisk terapi)
3. Prognostisering
- Høyt utgangsnivå korrelerer ofte med tumourbyrde, alvorlighetsgrad, dårligere overlevelse
4. Differensialdiagnostikk (ved hjelp av panel)
- Eksempel: CA 19-9 + CEA + CA 125 + AFP → skiller pankreas vs. gallengang vs. ovarie vs. lever
5. Screening – KUN valgte markører i definerte populasjoner
- PSA: Individuell beslutning (delt beslutning) for menn 50–70 år etter opplysning om fordeler/ullemper (overdiagnostikk, overbehandling).
- AFP + ultralyd: 6-måneders intervall for HCC hos cirrosepasienter (høyrisiko).
- Calcitonin: Screening ved familiær MTC / MEN 2.
Kvalitetssikring av analyser
- Standardisering (WHO referansepreparater)
- Interne/eksterne kvalitetskontroller (EQA)
- Samme analyseplattform / laboratorium for seriell overvåking (unngå metodevariasjon)
- Referanseintervall: Alder, kjønn, røyking, medisiner, nyre/leverfunksjon
Fremtid: Sirkulerende tumør-celler (CTC) og sirkulerende tumør-DNA (ctDNA)
«Flytende biopsi» – detekterer tumør-materiale i blod med høy sensitivitet/spesifisitet. Kan oppdage resistensmutasjoner, minimal residual sykdom (MRD), heterogenitet. I ferd med å bli klinisk rutine (f.eks. EGFR-mutasjonsstatus i lungekreft, KRAS i kolorektal, BRCA i brystkreft).
