Traumatisk sorg: Når sorg blir patologisk og livsfarlig

Traumatisk sorg (prolongert sorgsforstyrrelse / PGD i ICD-11) er en tilstand hvor sorgsreaksjonen er intensiv, varig (>6–12 mnd) og funksjonshemmende, ofte etter plutselig, voldelig eller uventet tap (men kan også følge «naturlig» død).

Kjernesyptomer (ICD-11)

• Intensiv lengsel / preokkupasjon med avdøde.
• Intensiv smerte (sorg, bitterhet, vrede, skyld).
• Vanskelighet med å akseptere døden (unngå påminnelser / søke etter avdøde).
• Identitetsforlust, meningstap, vanskelighet med å engasjere i livet.
• Emosjonell dåse / unngåelse.
• Varighet ≥ 6 mnd (voksne) / 6 mnd (barn/ungdom) etter tapet.
• Klinisk signifikant lidelse / funksjonstap (jobb, sosialt, selvomsorg).

Risikogrupper

• Omsorgsgivere / ekstremt avhengige parforhold.
• Plutselig, traumatisk død (selvmord, ulykke, mord, naturkatastrofe).
• Barn som taper forelder.
• Tidligere psykisk lidelse, manglende sosialt nettverk.

Differensialdiagnose

Normal sorg (bølger, integreres over tid), depresjon (anhedoni, selvverdi, ikke spesifikt knyttet til tapet), PTSD (intrusjoner av traumaet, unngåelse, hyperarousal – ikke nødvendigvis sorg). Ofte komorbiditet.

Behandling

• Sorgfokusert KBT (CG-CBT): Eksponering for sorgsminner, kognitiv restrukturering, meningsgjøring, planlegging fremtid. Førstevals.
• Antidepressiva: Ved komorbid depresjon / alvorlig smerte / søvnforstyrrelse. SSRI førstevalg.
• Gruppeterapi / støttenettverk: Reduserer isolasjon, normaliserer reaksjoner.
• Kriseteam / innleggelse: Ved selvmordstanker, alvorlig selvforsorgssvikt.

Prognose

Ved behandling: 60–70 % signifikant forbedring. Ubehandlet: kronisk forløp, økt somatisk sykelighet, suicidrisiko, sosial isolasjon.