Abdominal undersøkelse: Hva skjer, hva legen ser etter, og når følger ytterligere tester

En abdominal undersøkelse er en standard del av fysisk undersøkelse – smertefri, ikke-invasiv og gir verdifull informasjon om mave/tarm, lever, milt, nyrer, blase, gynekologiske organer, store blodkar.

Fremgangsmåte (systematisk)

1. Inspeksjon: Form, skjoldbrusk, narver, peristaltikk, pulsasjoner (aorta), hudforandringer.
2. Auskultasjon (før palpasjon – unngå å stimulere peristaltikk): Tarmlyder (normale, økte, fraværende, high-pitched "tinkling" ved ileus), bruiter over lever/nyrer/aorta.
3. Perkussjon: Tykt/tympanisk (luft), dull (væske/organ/tumor). Leverstørrelse, ascitt (skiftende dullhet).
4. Palpasjon:
   • Lett (overfladisk): Ømhet, muskelspenning, overfladiske tumefaksjoner.
   • Dyp (strukturer): Leverkant, milt, nyrer, blase, uterus, aorta, lymfeknuter.

Legen observerer ansiktsuttrykk og beskytter bevegelser underveis.

Spesielle provokasjonstester

• Rebound-ømhet (Blumberg): Raskt slippe etter dyp trykk → smerte = peritonitt.
• Costovertebral ømhet (CVA): Pisking over nyreregion → pyelonephritt / nyrebrudd.
• Rovsing, Psoas, Obturator-tegn: Blindtarmbetennelse.
• Murphy-tegnet: Inspirasjonsarrest ved dyp palpasjon i højre hypokondrium → kolecystitt.

Etter undersøkelsen

• Normalt funn → ingen videre.
• Mistanke om: Blindtarm, brokk, leversykdom, tumor, ascitt, gynekologisk patologi → blodprøver (CRP, leukosytter, leverparametre, amylase, β-hCG), ultralyd, CT, MR.
• Pasienten bør beskrive smerte: type, lokalisering, utstråling, utløsere, varighet, styrke (VAS 0–10).