Situasjonsbestemt depresjon (tilpasningsforstyrrelse): Når livshendelser tynger

Situasjonsbestemt depresjon (ICD-10: tilpasningsforstyrrelse, F43.2) er en depresjonssymptomatik utløst av en identifiserbar psykososial stressor – f.eks. død i familien, skilsmisse, jobbttap, alvorlig sykdom, ulykke, vold, naturkatastrofe.

Symptomer (likner depresjon, men knyttet til utløser)

• Nedstemthet, tårer, håpløshet.
• Søvn-/appetittforstyrrelser.
• Tap av glede/interesse (anhedoni).
• Konsentrasjonsvansker, tretthet.
• Unngåelse av sosiale situasjoner / arbeid.

Debuterer innen 1 måned etter stressoren. Varighet: ofte < 6 mnd etter stressor er over, men kan bli kronisk ved varig belastning.

Behandling

• Psykoterapi (førstevalg): KBT, problemløsningsterapi, støttende terapi, gruppebehandling. Fokus: mestring, kognitiv omraming, sosial støtte.
• Medisin (SSRI): Kun ved moderat/alvorlig symptomer, eller hvis terapi alene ikke virker. Kortsiktig (6–12 mnd).
• Selvhjelp: Strukturert dag, motion, søvnhygiene, unngå alkohol, sosielt kontaktnettverk.

Når søke hjelp?

• Symptomer forstyrrer dagliglivet vesentlig.
• Tanker på selvskade / livsvrede.
• Varighet > 6 mnd etter stressor er borte.
• Alkohol/rus som mestring.

Mesteparten blir frisk uten formell behandling, men tidlig hjelp forkorter lidelsestiden.