Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Patofysiologi av diabetes: Forstå sykdommens mekanismer

Patofysiologi av diabetes: Forstå sykdommens mekanismer

Hva er patofysiologi?

Patofysiologien beskriver de funksjonelle forandringer som oppstår i organer og celler som følge av sykdom. Ved diabetes mellitus handler det om hvordan insulinmangel og/eller insulinresistens forstyrrer metabolisme, vaskulatur, nerver og organer over tid.

Kjerneforstyrrelser

Type 1 diabetes (autoimmun β-celle destruksjon)

  • Absolutt insulinmangel → uhemmet lipolyse, proteolys, glukoneogenese.
  • Hyperglykemi, ketose, risiko for diabetesketoacidose (DKA).

Type 2 diabetes (insulinresistens + relativt insulinmangel)

  • Perifer insulinresistens (muskel, fett, lever) → redusert glukoseopptak, økt hepatisk glukoseproduksjon.
  • β-celle dysfunksjon progresjonerer over tid.
  • Ofte forbundet med metabolsk syndrom: sentral fedme, dyslipidemi, hypertensjon.

Akutte komplikasjoner

  • DKA (type 1): ketose, metabolsk acidos, dehydrering, elektrolyttforstyrrelser.
  • HHS (type 2): ekstrem hyperglykemi, hyperosmolaritet, dehydrering, ingen signifikant ketose.
  • Hypoglykemi: iatrogen (insulin/sulfonylurea), kognitiv påvirkning, kardiovaskulær stress.

Kroniske komplikasjoner (vaskulær og nevrologisk)

Mikrovaskulær

  • Retinopati: Ikke-proliferativ → proliferativ (nykarskattelse, blødning, retinal forløsning) → blindhet.
  • Nefropati: Hyperfiltrasjon → mikroalbuminuri → makroalbuminuri → ESRD. Hypertensjon akselererer.
  • Neuropati: Distal symmetrisk sensorisk (brødre-sko mønster), autonom (gastroparese, ortostatisk hypotensjon, erektil dysfunksjon).

Makrovaskulær

  • Accelerert aterosklerose: hjerteinfarkt, slag, perifer artèresykdom (2–4 ganger høyere risiko).
  • Hjerteinsuffisens (diabetisk kardiomyopati).

Patogene mekanismer bak komplikasjoner

  • AGE (advanced glycation end-products) – krysskoblinger i kollagen.
  • PKC-aktivering, hexosamin-bane, polyol-bane (sorbitol-akkumulasjon).
  • Oksidativ stress, inflammasjon, endoteldysfunksjon.

Klinisk relevans

Forståelse av patofysiologien driver behandlingsmål: HbA1c <53 mmol/mol (7,0 %), blodtrykk <130/80, LDL <1,8 mmol/L, RAAS-blokade ved nefropati, SGLT2-hemmere/GLP-1-reseptoragonister for kardiovaskulær og renal beskyttelse.