ELISA-detekisjon: Prinsipp, typer og anvendelse

ELISA (Enzyme-Linked Immunosorbent Assay) er en laboratoriemetode for å måle proteinnivåer (antistoffer eller antistoff) i biologiske prøver. Deteksjonssteget er den finale fasen der en fargeendring kvantifiseres.

To hovedtyper ELISA

Indirekte ELISA

Viser antistoffer i pasientserum (f.eks. HIV-antistofftest). Fastfase: antigen på plastflate. Primært antistoff fra pasient → sekundært antistoff med enzym → substrat → farge.

Sandwich (fangst) ELISA

Viser antistoff (protein) – f.eks. hCG (graviditetstest). To antistoffer «fanger» antistoffet: fangstantistoff på plate → antistoff i prøve → deteksjonsantistoff med enzym → substrat → farge.

Deteksjonstrinnet (felles for begge)

1. Tilsatt enzymmerket antistoff.
2. Tilsatt substratløsning (spesifikt for enzymet).
3. Enzymet klyver substratet → fargeendring.
4. Lysabsorbans måles i ELISA-leser/spektrofotometer.
5. Absorbansen korrelerer med antistoff-/antistoffkonsentrasjon.

Vanlige enzym-substrat-par

• Hestekastanjeperoksidase (HRP) + OPD (gul, 490 nm) eller TMB (gul/blå, 450 nm)
• Alkalisk fosfatase + PNPP (gul, 405 nm)

Valg avhenger av kommersiell tilgjengelighet av enzymmerket antistoff og utstyr for måling.

Betydning

ELISA er et hjørneverktøy i diagnostikk (infeksjonsmedisin, autoimmun, hormoner, allergi) og forskning. Høy sensitivitet, spesifisitet, gjennomløp, og allsidighet gjør det uunnværlig.