ELISA-test: Prinsipp, bruk og tolkning
Hva er en ELISA-test?
ELISA (Enzyme-Linked Immunosorbent Assay) er en immunologisk analysemetode som detekterer og kvantifiserer antistoffer eller antgener i en prøve (blod, urin, spytt, RVV). Den bruker spesifikt antigent-antistoff-binding og en enzymmarkert deteksjon som gir fargeendring målbart med spektrofotometer.
Hovedtyper ELISA
- Direkte ELISA: Antigen immobilisert → primært antistoff markert med enzym. Enkelt, men lav sensitivitet.
- Indirekte ELISA: Antigen immobilisert → primært antistoff (pasientprøve) → sekundært antistoff (anti-human IgG/IgM) markert med enzym. Høy sensitivitet, brukes til antistoffdeteksjon (HIV, hepatitis, autoimmunt).
- Sandwich ELISA: Antikroppsfangst (capture antibody) → antigen (prøve) → deteksjonsantistoff markert med enzym. Brukes til antigen/proteinmåling (cytokiner, hormoner, tumormarkører). Høy spesifisitet.
- Konkurranse / inhibisjon ELISA: Liten antigen / hapten. Måler lavkonsentrasjon, små molekyler (stoffer, hormoner).
Prosedyre (typisk indirekte / sandwich)
- Immobilisering: Antigen / antikropp binder til fast fase (plastplate / vel).
- Blokkering: BSA / kasein / melkpulver for å forhindre uønsket binding.
- Tilsetning prøve + inkubasjon (binding).
- Vasking: Fjerner ubundne stoffer (kritisk for lav bakgrunn).
- Tilsetning enzymmarkert deteksjonsantistoff + inkubasjon.
- Vasking.
- Tilsetning substrat (TMB, ABTS, OPD) → fargeendring.
- Stopp-løsning (syre) → stabiliserer farge.
- Måling: Absorbans (450 nm, referanse 620–650 nm).
- Beregning: Standardkurve (kjente konsentrasjoner) → interpolere prøveverdier.
Vanlige anvendelser
- Infeksjonsserologi: HIV, hepatitis (A/B/C/E), syfilis, borrelia, EBV, CMV, toxoplasma, SARS-CoV-2 antistoffer.
- Autoimmun: ANA, anti-dsDNA, anti-CCP, ANCA, TPO-ak.
- Allergi: Spesifikke IgE mot allergenkomponenter.
- Hormoner: TSH, fT4, prolaktin, insulin, steroidhormoner.
- Tumormarkører: PSA, CEA, CA 125, CA 19-9, AFP.
- Terapetisk drug monitoring (biologiske legemidler – anti-drug antibodies).
- Mattrygghet: Allergener (nøtter, melk, gluten), patogener, GMO, antibiotika-rester.
- Dopingkontroll.
Styrker og begrensninger
- Fordeler: Høy sensitivitet/spesifisitet, kvantitativ, høy gjennomstrøming (96/384 velplater), automatiserbart, lav kostnad per prøve, etablert standard.
- Begrensninger: Kryssreaktivitet (falsk positiv), hook-effekt (svært høyt antigen → falsk lavt), matrix-effekter, vinduesperiode (antistoffer ikke ennå dannet), ikke direkte patogen-detektion (PCR/kultur nødvendig for akutt diagnose).
- Kvalitetssikring: Internkontroll (positiv/negativ), ekstern kvalitetskontroll (EQAS), kalibrering, validering.
Tidligere:Nomofobi: Frykten for å være uten mobiltelefon
Neste:Hva er effektene av huffing (innånding av løsemidler)?
